My graduate project in visual arts

Corona days are here! A few days before Norway closed down on March 12, 2020 our class had started the initial discussions on how to pull off our graduate project. Fortunately, I am experienced in project management, so I made a plan for the entire process.

Easter holidays are spent at home working on a draft for my project. No one is allowed to go to the cabin this year. While the pollen season really beats me up, my teacher says: “Do not let circumstances stop you, limitations are fun, find a way around the challenges!”

Plan A is to keep my head above water and spend time and energy wisely in order to reach my goal. I therefore rearrange my studio to fit both good and bad days. I also decide to start working on a small scale, and possibly work larger towards the end of the project periode – if I’m still standing.

Nydalen Art School is a process-oriented art school with a focus on developing students’ individual expressions. From now on it’s all about mixing everything we’ve learned during the third school year, to make my artistic distinctiveness shine. And how do I do that?

Copyright (c) Art by Rekkebo

Hovedoppgave i koronaens tid

Vi hadde knapt rukket å få utdelt hovedoppgaven før Norge stengte ned 12.mars 2020. Heldigvis har jeg lang erfaring fra prosjektarbeid og selvledelse, så jeg setter opp en plan for hva og for hvordan jeg skal gjennomføre hele prosessen frem til innlevering. 

Å jobbe med research og utkast til prosjektbeskrivelse funker fint. Påskeferien tilbringes hjemme. Ingen får dra på hytta i år. Så kom pollensesongen og slo beina under meg. “Ikke la omstendighetene stoppe deg, begrensninger er bare gøy, finn en vei rundt!” Sier læreren.

Plan A er å holde meg frisk nok, og å disponere tid og krefter klokt, slik at jeg kommer i mål. Jeg bygger om atelieret slik at jeg både kan stå og sitte avhengig av dagsform. Og jeg bestemmer meg for å starte smått, for deretter eventuelt å jobbe stort mot slutten, hvis kreftene holder. 

Nydalen Kunstskole er en prosessorientert kunstskole med fokus på å utvikle studentenes individuelle uttrykk. Så nå gjelder det å sette sammen alt vi har lært gjennom det 3. skoleåret på en slik måte at mitt kunstneriske særpreg kommer tydelig fram. Og hvordan gjør jeg det?

The idea phase

During the idea phase everything is possible. What do I want to work on, and why? What do I want to spend my time and energy on? I think back and forth, reflect on what I like, and what I don’t like. I flip through old sketchbooks to find traces of myself, and quickly come to the conclusion that I thrive best in the world of the abstract, which is also reflected in my bookshelf.

The winter holiday week was spent in the studio working on my abstract expression. I explore new elements that I want to bring into my graduate project.

Idefasen 

I idefasen er det lurt å være åpen. Hva vil jeg jobbe med og hvorfor akkurat dette? Hva ønsker jeg å bruke tid og energi på? Jeg kaster ball med meg selv; reflekterer over hva jeg liker og ikke liker. Jeg blar i gamle skissebøker for å finne spor av meg selv og kommer raskt frem til at jeg trives aller best i det abstraktes verden, noe som også gjenspeiles i bokhylla.

Vinterferieuka ble tilbrakt i atelieret for å jobbe med mitt abstrakte uttrykk. Jeg utforsket nye elementer som jeg ønsker å ta med meg videre, inn i hovedoppgaven. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Searching for myself

A crucial part in my artistic development is to develop my personal style. What narratives do I want to tell, and how do I express them with paintbrush and palette? How do I find my pictorial dialect, my language, my vocabulary on the easel?

Throughout the school year, we have been working on identity. Questions like “Who am I as an artist?” or “Who am I in the world?” requires complex answers. What’s special about me and my art? What do I want to express and why? To answer these questions, I have to ask myself: Where do I come from?

Many artists claim that childhood is an everlasting source of inspiration, because in childhood everything is new and magical. I have few memories from growing up, so I have to dig deep to find my way into the realm of childhood.

På leting etter meg selv

En viktig del i prosessen for å komme videre i min kunstneriske utvikling er å finne min personlige stil. Hva vil jeg fortelle og hvordan uttrykker jeg det med pensel og palett? Hvordan finner jeg min maleriske dialekt, mitt språk, mitt vokabular på staffeliet?

Hele skoleåret har vi jobbet med identitet. Spørsmålene “Hvem er jeg som kunstner?” og “Hvem er jeg i verden?” er ikke enkle å svare på. Hva er det særegne ved meg og min kunst? Hva ønsker jeg å formidle og hvorfor? For å besvare disse spørsmålene må jeg stille meg spørsmålet: Hvor kommer jeg fra?  

Mange kunstnere hevder at barndommen er en uuttømmelig kilde til inspirasjon, fordi i barndommen er alt vi opplever nytt og magisk. Jeg har få minner fra oppveksten, så jeg må grave helt innerst i boden for å finne veien inn til barndommens rike. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Sketch process and motif development

With inspiration from heirlooms such as furniture, textiles, handicrafts and photo albums, I make a sketchbook with memories and patterns from back in the days.

I simplify, stylize and abstract form elements and patterns, and plan to set my findings into new contexts. Grandma’s striped rugs are familiar elements, as are the checkered kitchen floor, patterns on mugs, curtains, clothes and wallpaper. Nowadays such designs can be found around flea markets and second-hand shops. But in times of corona I google what is hidden and forgotten.

The more I draw, the more I remember. Soon my book is full of sketches and color samples. It’s time to start painting pictures which are not representations of my experienced reality, but which hopefully are open to different interpretations depending on the viewer’s own experiences.

Skisseprosess og motivutvikling

Med inspirasjon fra arvegods som møbler, tekstiler, håndarbeid og fotoalbum lager jeg en skissebok med minner og mønstre fra den gang da.

Jeg forenkler, stiliserer og abstraherer formelementer, mønstre og har en plan om å sette det inn i nye sammenhenger. Farmors stripete filleryer er kjente elementer, likeså det rutete kjøkkengulvet, mønstrene på kopper og kar, gardiner, klær og tapeter. Mange av den tidens design finnes rundt omkring på loppemarkeder og i bruktbutikker, men i koronaens tid googler jeg det som er gjemt og glemt.

Jo mer jeg tegner, desto mer husker jeg. Snart er boken full av skisser og fargeprøver. Det er på tide å begynne å male bilder – som ikke er reelle gjengivelser fra min opplevde virkelighet, men som er åpne for ulike tolkninger beroende på betrakterens egne erfaringer.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Framework

During the sketching process, vague memories have emerged: rooms with open windows and fluttering curtains, creaking armchairs, striped rugs, patterned wallpaper, small glimpses of festive meals and livingrooms with chandeliers and candelabra. I remember sneaking around exploring everything, whenever my parents were taking a nap, and when visiting relatives.

I want my graduate project to be a bit more challenging than just decorating a few canvases. Therefore I set some framework for my project. 

I have decided working on memories, figuratively but abstractly. I go for a limited color range in an attempt to reflect the time’s color scheme. I go for a dynamic height format, instead of a calmer square or horizontal format.

I start by sketching lots of small ideas and then pursue some of them, working my way towards larger formats and more finished images. 

Painting takes time. There are many decisions to make along the way. Therefore, I like to line out some limits to avoid drowning in possibilities. I follow the plan and stick to my schedule. 

Rammer for prosjektet

Underveis i skisseprosessen har det dukket opp vage minner fra rom med åpne vinduer og blafrende gardiner, knirkende godstoler, filleryer, mønstrede tapeter og tepper, små glimt fra festlige måltider og høytidelige bestestuer med lysekroner og kandelabre. Jeg husker at jeg snek meg rundt og undersøkte alt som var spennende når de voksne tok en lur og særlig når vi en sjelden gang var på besøk hos slektninger. 

Hovedoppgaven skal jo ikke bare være pynt på et lerret, så derfor formulerer jeg noen rammer for prosjektet. Noen utfordringer er godt å bryne seg på, ellers blir det fort kjedelig.

Jeg har valgt å jobbe med minner, figurativt men abstrahert. Jeg går for et begrenset fargeutvalg i et forsøk på å gjenspeile tidens koloritt. Ved å velge høydeformat får det romlige en spenstigere dynamikk, enn i et kvadratisk eller horisontalt format. 

Jeg liker å jobbe serielt og starter med å lage mange små ideskisser. Deretter forfølger jeg enkelte ideer og forkaster andre. Jeg jobber meg videre i stadig større formater, mot mer ferdige bilder. Jeg følger planen og holder meg til mitt oppsatte tidsskjema. 

Det tar tid å male, det er mange muligheter og mange beslutninger som må taes underveis. Derfor er det godt å ha satt noen rammer først. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Online schooling

As an artist, you get used to working alone in the studio for long periods. I have spent most of my spare time on painting since the summer of 2011 when I picked up the paintbrushes again. Therefore, I was well prepared when Norway was shut down due to Covid-19 overnight. My art school closed on March 12. The instructions for our graduate project were just handed out, and my class was in the middle of a group project curating an exhibition. 

Truth be told, a painting school is not particularly suitable for online schooling. Covid-19 forced all supervision to take place in a virtual classroom wich makes it almost impossible for supervisor and fellow students to see true color, coats and textures via the screen.

In such moments it’s hard to keep the motivation going. No more studio weekends with classmates. Luckily I have 7 years of studio practice. In times like this you have to trust yourself!

Fjernundervisning

Som kunstner er man jo vant med å stå alene i atelieret over lange perioder. Jeg har stort sett brukt all min fritid på dette siden jeg tok opp igjen malepenslene sommeren 2011. Derfor var jeg godt forberedt da hele Norge ble stengt ned på grunn av Covid-19 over natten. Kunstskolen stengte 12.mars. Vi hadde nettopp fått utdelt vårens hovedoppgave og klassen stod midt i et gruppeprosjekt med kuratering av utstilling.

Når sant skal sies, så er vel ikke en maleskole spesielt godt egnet for fjernundervisning. For oss studenter ble Covid-19 krevende, fordi all veiledning måtte foregå digitalt, hvilket gjør det nesten umulig for veileder og medstudenter å se farger, strøk og teksturer via skjerm. 

Det er lett å miste motivasjonen i en sådan stund. Den planlagte atelier-weekenden gikk også fløyten. Jeg er heldig som har 7 års ateliererfaring, for her må man stole på seg selv!

Copyright (c) Art by Rekkebo

6 more weeks to go

It turns out that the school year will be 6 weeks longer than planned, because the original exhibition gets cancelled due to coronary restrictions. Instead my class will arrange our own graduation exhibition in Gallery C-14 at Frogner in Oslo. So, hang in there!

As we know, there are many choices to make during the painting process. An artist I know says that she has made some of her best decisions when in doubt, so trust the process!

Fortunately, I have stimulating conversations with my family along the way. They are worth their weight in gold. It is especially enriching talking to my son, who studies at Oslo Photo Art School and has been through many of the same topics as me during the school year.

I upgrade my plan. My end product will be 4 large paintings. I can barely carry them, but my family promise to help me out. I’m running on empty, the pollen season has been bad this year. 

I dream that I paint: “The colors will sing, the picture will dance!” the teacher says. The sun is burning outside my windows.

6 uker lengre enn planlagt

Det viser seg at skoleåret i praksis blir 6 uker lengre enn planlagt, fordi den opprinnelige utstillingen må skrinlegges pga koronarestriksjoner. Avgangsklassen får i stedet tilbud om å arrangere vår egen utstilling i Galleri C-14 på Frogner i Oslo, så det er bare å stå på. 

Som nevnt er det mange valg som skal tas underveis i maleprosessen. En kunstner jeg kjenner sier at hun har tvilt seg fram til sine beste avgjørelser.

Heldigvis har jeg inspirerende samtaler med familien underveis. Den heiagjengen er gull verdt. Det er særlig berikende å snakke med sønnen som studerer ved Oslo FotoKunstskole og har vært gjennom mange av de samme temaene som meg i løpet av skoleåret. 

Med 6 uker ekstra oppjusterer jeg planen slik at sluttproduktet blir 4 store malerier. De er så store at jeg knapt kan bære dem, men familien lover å hjelpe meg å bære. Jeg kjenner at kreftene er i ferd med å ta slutt, pollensesongen har vært fæl i år. 

Jeg drømmer at jeg maler: “Fargene skal synge, bildet skal danse!” Sier læreren. Og utenfor vinduene steker sola.

Copyright (c) Art by Rekkebo