Category Archives: Studiolife

My 100 Day Art Project

Sadly, there is no quick fix to being an artist. You need a bit of talent, ability and willingness to learn, perseverance and time to work hard. Like any other superpower it takes years of practice to find your unique style and most artists do not become famous at all.

So why do I keep on drawing, painting, photographing, printmaking and testing new techniques? And why is my brain always in the mood of creating new projects?

Because creating art is my passion!

100dayproject artbyrekkebo
100dayproject artbyrekkebo

#100dayproject

The reason I created a 100 day project is to build new habits that help me live the life I want. Modern life is busy, filled with lots of dos and don’ts. We’re online more or less 24/7 clinging to cell phones, listening to books, music and podcasts, attached to PCs and television. Time is limited and we tend to think in headlines and with short concentration span.

Working in my studio gives me time to contemplate what goes on in the world. The slow creative process is kind of a life force that reconnects me with more important stuff. A bit like how a walk in the woods revitalize me. Some call it recreation, meditation or therapy. I do what nurtures me, what feels right and what I love.

This year I have committed myself to 100 days of daily art practice. Because:

Creativity is a skill and the more I practice, the more skilled I become!

The plan is that every day for 100 days I will be working in my studio with diverse creative projects; small or big doesn’t matter. Every day I will post one pic on my Instagram account. I’d like to say working in my art studio helps me become a better version of myself; happier, kinder and more open-minded. I feel free, the world is limitless! Like some of my first memories.

Growing up

Growing up on a farm back in the days, young children were normally left alone to play outside while their parents took a nap after dinner, before going back to the fields and taking care of their livestock. Like most farm children I enjoyed lots of freedom roaming the hoods, trying to figure out life’s mysteries. My early years of childhood seem to be quite lighthearted and enjoyable. I was curious and excited, had lots of creative energy and hours to spend on my own searching for fun.

Early artist career plan

My dad had plenty of cool tools, so at the age of 4 this little girl was stone carving day after day fully determined to become a sculptor and make gigantic statues. A few weeks later I gave up because I couldn’t find stones that would let me form them the way I wanted; the materials were either too hard or too soft. And my wrists were really hurting from all the hammering. Then I tried working with clay from the seashore without significant success.

Since neither my carpentry did come out like I wanted, I went back to drawing, encouraged by Grandma who was happy to model for me every day. At the age of 5 I had my first art exhibit in Grandma’s house. All the neighbors were invited and Grandma served coffee and homemade cakes. To my big surprise I sold my first drawing. And Grandma told everyone that I was going to become an artist.

100dayproject artbyrekkebo
100dayproject artbyrekkebo

Years passing by

Through adolescence I was sketching, drawing and writing for hours every night. I hardly had time to sleep. But then it all stopped. For years and years, life was filled with sports, parties, studies, jobs, friends and family life. Many good years, by all means, but my creative spirit was not nurtured except for a few lucky hours every now and then. Some nights I skipped sleeping, or I couldn’t sleep, because my brain was in creative modus.

Dreamt I was painting

During sleep I dreamt I was painting large canvases with strong colors, weird and wonderful, abstract motives. Luckily I discovered an art school in my hood and took a summer class. Half way through my second day in summer class, I had kind of a spiritual awakening and a feeling of being connected with something I’ve always looked for. I felt I had no choice, that I finally had found my calling, so I attended the art school. The next two years were intense in so many ways. So many things to learn, so much work, so much fun!

Inspiration exists, but it has to find you working. (Pablo Picasso)

Building successful habits

There are many “where do I stand, where do I want to go” exercises, loads of reflection and evaluation programs to carry out. But I like to keep things simple:

1. Where do I want to put my energy and How do I do that?
2. Put first things first. Every day.
3. Step by step, I will get there.

On my journey to being an artist, I skip a lot of nice things like travelling and socializing with friends. My everyday life consists of daily routines, small steps towards new achievements.

Unlike most of my fellow students from art school, who are struggling with full time jobs and busy days, most of my days are open. I have decided to focus on what I love most. I am determined to follow my heart and my dream.

I still dream

I still dream that I make art while sleeping; I still dream I paint large canvases. They are a lot better than the ones I make during the day. Therefore:

The #100dayproject is one of my tools to be capable of painting those beautiful pieces.

If I create from the heart, nearly everything works; if from the head, almost nothing. (Marc Chagall)

The year of the pig will hopefully bring dedication, commitment, progress, originality and thrilling possibilities for me and my artwork. I will work hard and set small goals every day!

100dayproject artbyrekkebo
100dayproject artbyrekkebo

PÅ NORSK 

Det ingen snarveier for å bli kunstner. Du trenger talent, evne og vilje til å lære, tid og utholdenhet til å jobbe hardt. Det tar mange år med jobbing for å utvikle din unike stil og de fleste kunstnere blir ikke berømte i det hele tatt.

Så hvorfor fortsetter jeg å tegne, male, fotografere, skrive og teste nye teknikker? Og hvorfor kommer hjernen min alltid opp med masse ideer til nye prosjekter? Fordi at:

Å lage kunst er min lidenskap!

# 100dagerprosjektet

Grunnen til at jeg gjør et 100 dagers prosjekt er for å etablere nye vaner som hjelper meg til å leve det livet jeg ønsker meg. Ukene er travle, fylt med mange gjøremål. Vi er nesten alltid pålogget, klamrer oss til mobiltelefoner, lytter til bøker, musikk og podcaster, vi sitter foran PCer og TV. Tiden er knapp, vi tenker ofte i overskrifter, har kort konsentrasjonsevne og hopper raskt fra det ene til det andre.

Arbeidet i atelieret gir meg ro til å gruble over hva som foregår i verden. Den kreative prosessen tar tid og er en slags kraft som kobler meg på igjen, et slags kompass som gir retning, innsikt og perspektiv. Litt som en tur i skogen gjenoppliver meg etter en stressende dag. Noen kaller det rekreasjon, meditasjon eller terapi. For meg handler det å være i ett med seg selv og omgivelsene, å være tro mot seg selv, å gjøre det som er bra for meg!

I år har jeg forpliktet meg til 100 dager med daglige kreative økter. Fordi:

Kreativitet er en ferdighet og jo mer jeg øver, jo  dyktigere blir jeg!

Planen er at skal jeg jobbe i atelieret mitt hver eneste dag i 100 påfølgende dager med ulike kreative prosjekter; små eller stor spiller ingen rolle – og poste ett bilde på instagram. Jeg vil nesten påstå at å jobbe i atelieret hjelper meg å bli en litt bedre versjon av meg selv; lykkeligere, snillere, åpen og imøtekommende. Jeg føler meg fri, verden er ubegrenset! Slik noen av mine første minner er.

Oppvekst

Jeg vokste opp på en liten gård på den tiden barn var ute og lekte mens foreldrene tok en fortjent middagslur, før de gikk tilbake til åker og fjøsstell. Jeg hadde stor frihet til å utforske livets mysterier og minnes mine tidlige barndoms år som spennende og morsomme. Jeg var vitebegjærlig, hadde masse kreativ energi og et hav av tid til å gjøre alt som var gøy.

Pappa hadde massevis av kule verktøy som jeg fikk låne, så i 4 års alderen satt jeg dag etter dag og hugget i stein, fast bestemt på å bli billedhugger og lage enorme statuer. Noen sommeruker senere ga jeg opp, fordi jeg ikke fant stein som lot seg bearbeide slik jeg ønsket; steinene var enten for harde eller for myke. Og håndleddene mine verket etter all hamringen. Deretter forsøkte jeg å lage skulpturer av leire fra fjæra, uten nevneverdig suksess.

Etter som heller ikke snekkerprosjektene ble slik jeg ville, gikk jeg tilbake til tegning. Farmor heiet på meg og satt modell så ofte jeg ville. Jeg var rundt 5 da jeg hadde jeg min første kunstutstilling i farmors stue. Alle naboene var invitert, og farmor serverte kaffe og hjemmelagde kaker. Til min store overraskelse solgte jeg en tegning. Og farmor fortalte alle at jeg skulle bli kunstner når jeg ble stor!

Årene går

Gjennom barne- og ungdomsskolen skisset, tegnet og skrev jeg i timevis hver kveld. Jeg hadde knapt tid til å sove. Men så endret alt seg og de neste årene var livet fylt med sport, kjærester, fester, studier, jobber, venner og familieliv. Mange gode minner, for all del, men mine kreative talenter lå stort sett brakk bortsett fra noen få timer nå og da. Enkelte netter droppet jeg å sove, eller jeg kunne ikke sove, fordi hjernen min var i kreativ modus.

Drømte at jeg laget store malerier

Ofte drømte jeg at jeg malte store bilder med sterke farger og merkelige, fantastiske, abstraherte motiver. Til alt hell oppdaget jeg en kunstskole i nabolaget og meldte meg på et sommerkurs.
Den andre dagen på sommerkurset fikk jeg en sterk aha-opplevelse og en bestemt følelse av endelig å ha hadde funnet det jeg alltid hadde lett etter. Jeg kjente at jeg ikke hadde noe valg, og søkte meg inn på billedkunstutdanningen. De neste to årene var intense på så mange måter. Så mange ting å lære, så mye arbeid, så mye moro!

Inspirasjon eksisterer, men ikke uten at du jobber. (Pablo Picasso)

Art by Rekkebo
Art by Rekkebo

Lag gode vaner

Det er mange “hvor står jeg, hvor går jeg” øvelser, utallige refleksjons- og evalueringkurs man kan ta. Men jeg liker å gjøre ting enkelt:

1. Hva ønsker jeg å bruke energien min på og Hvordan gjør jeg det?
2. Gjør det viktigste først. Hver dag.
3. Sakte, men sikkert vil jeg komme dit jeg vil.

På veien mot kunstnerdrømmen, dropper jeg stadig fine ting som å reise og å være sammen med venner. Hverdagene består av daglige rutiner, små skritt mot utvikling og mestring. I motsetning til mange av mine medstudenter fra kunstskolen, som sliter med heltidsjobber og tidsklemme, er de fleste av mine dager åpne. Fordi: Jeg ønsker å fokusere på det jeg elsker mest. Jeg er fast bestemt på å følge mitt hjerte og min kunstnerdrøm.

Kunstnerdrømmen

Jeg drømmer fortsatt om kunst mens jeg sover. Jeg drømmer fortsatt at jeg maler store, vakre bilder. Og de er mye bedre enn de jeg lager i løpet av dagen. Så derfor:

# 100dagersprosjektet er et av verktøyene mine for å lære meg å male de vakre bildene.

Hvis jeg lager ting fra hjertet, fungerer nesten alt! (Marc Chagall)

Grisens år vil forhåpentligvis bringe engasjement, fremgang, originalitet og uventede muligheter for meg og min kunst! Jeg skal jobbe hardt og sette små mål hver dag!

100dayproject artbyrekkebo
100dayproject artbyrekkebo

NEW BEGINNINGS

Sometimes working in the art studio really sucks. There are days where nothing goes as planned, paintings that never turn out the way you want them to no matter how hard you work. Sometimes art resembles the struggle of life itself; same old shit, back and forth, like a game of ping pong.

New Beginnings (c) art-by-rekkebo

Struggling with art is, of course, a minor problem in the world. But art can pinpoint more important things as well and sometimes we all need to get a grip, to take new responses because: More of the same old shit won’t get you where you want!

Earlier I have been suggesting that the artistic process often takes the shape of a loop. In the sense of evolving as an artist the process often goes in circles, or spirals, where you integrate today’s expression with earlier experiences, motives, themes and techniques. This magical process results in a personal artistic language and, as time pass by, you reach new levels and make more interesting art.

To be honest, I’ve been struggling for quite some time, feeling unable to take my artistic process to a higher level. So what to do? Give up, or continue painting the same shit over and over again? Luckily I have some really wise people in my life to discuss important matters with, when reflection on my own doesn’t bring me any further. Thank you, for being part of my life and for lending ears to my artistic frustrations. Brainstorming is da shit; listen closely to experience and open up for new ideas!

Sometimes New Beginnings are disguised as painful endings.

Intuitive painting is fun (c) art-by-rekkebo
Intuitive painting is fun (c) art-by-rekkebo

 

It is normal to resist, and even resent changes. But change is somehow the key to the circle of life; seasons come and go, after rain comes sun. Yes, it’s true that a beginning can seem like an end, but when one door closes then another door opens! So what’s perceived as painful and undesirable, often paves the way for something better – and if not better, at least different.

My art project is based on a playful and exploratory process. In my quest for personal artistic expression I explore several possibilities to present expressive abstractions from everyday life. I try to deal with complex settings by taking a closer look, because often a glance under the surface reveals unknown beauty and new paths to follow.

I believe struggling is part of the game, and in order to succeed you need to work through both rainy days and rough seas. I try to embrace the unexpectedness of life and change by working hard and dig deep – but in loose, playful ways – by observation, looking for lucky coincidence on the way. Because I want to enjoy my time on earth, both inside and outside the studio.

 PÅ NORSK:

Noen ganger suger det skikkelig å jobbe i atelieret. Det fins dager hvor ingenting går som planlagt, malerier som aldri blir slik du vil, uansett hvor mye du jobber. Av og til minner kunsten om livet selv; det samme gamle, frem og tilbake som å spille bordtennis.

Mine kunstneriske bekymringer er selvfølgelig små, globalt sett. Men kunst kan også si noe om større sammenhenger og innimellom trenger vi nye tilnærminger for å komme videre fordi: Mer av det samme, fører deg ikke dit du vil!

Jeg har tidligere skrevet om at den kunstneriske prosessen ofte går i en loop der du gjenoppfinner deg selv; en magisk prosess der du integrerer dagens uttrykk med dine tidligere erfaringer, motiver, temaer og teknikker. Dette resulterer i et personlig kunstnerisk språk, og etter hvert som du når nye nivåer kan du skape mer interessant kunst.

For å være ærlig, så har jeg slitt litt en stund. Jeg synes ikke at jeg har klart å nå et nytt kunstnerisk nivå og har derfor tidvis vært ganske frustrert. Den som gir seg er en dritt, men er det egentlig noen vits i å male det samme bildet om og om igjen? Heldigvis kjenner jeg noen veldig kloke mennesker som jeg kan diskutere viktige saker med, når refleksjon på egen hånd ikke bringer meg videre. Takk og lov for at dere er en del av livet mitt og for at dere orker å dvele ved mine kunstneriske frustrasjoner. Brainstorming er suverent, andres erfaringer kan fort åpne opp for nye ideer!

Noen ganger er begynnelser forkledd som en smertefull slutt.

Motstand er ofte begynnelsen til endring. Og forandring er nøkkelen til livets sirkel; årstider kommer og går, etter regn kommer sol. Joda, det er sant at begynnelser kan virke som slutten, men når en dør lukkes, åpnes en annen dør! Så det som kan oppfattes som smertefullt og uønsket, baner ofte vei for noe bedre – og om ikke bedre, i det minste annerledes.

Mitt kunstprosjekt baseres på en leken og utforskende prosess. I min søken etter et personlig kunstnerisk uttrykk, undersøker jeg flere muligheter til å presentere uttrykksfulle abstraksjoner fra levd liv. Jeg prøver å håndtere komplekse situasjoner ved å kikke litt nærmere på hva som egentlig skjer og et blikk under overflaten avslører ofte skjult skjønnhet og nye stier å følge.

Jeg tror at det å streve litt er en del av pakka – og for å lykkes, både som menneske og kunstner, må man tåle både motvind og motbakker. Jeg prøver å stå i det, jeg bruker gråværsdagene aktivt til å jobbe systematisk og å grave dypt – men på en løssluppen og leken måte- der jeg ser etter heldige sammentreff underveis. For jeg vil nyte min stund på jorden, både i og utenfor atelieret.

TRUST THE PROCESS

The month of January always gives me a creative kick. This year is now exception. After weeks of darkness and cold weather, the sun is back and amounts of white snow makes nature look amazingly light and beautiful. Mother Nature gives fresh inspiration; her shapes, lines, structures and the graphic winter color scheme make me want to wander off into new paintings. But transforming impressions of nature into a personal artistic language is a complex procedure which requires reflection time, trial and errors. My mantra is therefore: Trust the process!

trust the process - final stage of River Houses (60x80cm)
trust the process – final stage of River Houses (60x80cm)

When art teachers say “trust the process” what do they try to tell you? I remember discussing this topic vividly with class mates in art school on several occasions. We all had different views depending on the situation. Here are a few interpretations I have overheard: “It’s a nice way of telling you that you lack talent (ha, ha). It means you need some more experience, so work hard (I damn will). It means you have to carry on till you make it right, you’re the boss!”

When I use the expression towards my art students “trust the process” means believe that you’ve got what it takes! Or if you don’t; ask for help, discuss with colleagues, take a time out and do something else! Then start over again.

Amazingly often the artistic process takes form as a loop where you recycle yourself; a process where you take earlier themes, techniques and motives into a higher stage. Painting is a bit like life itself, you need to grow and sometimes you need to start all over again.

There is no quick fix; you have to work hard to evolve as an artist. Some of my paintings are stuck away for months, even years before I finish them. In the meantime I work on other paintings, or with other techniques, to build up the competence I need. Sometimes I get it right and sometimes I fail. I have fucked up several nearly finished paintings, I even cried a few times over lost beauty – only to realize that the new painting came out a lot better than the version I fucked up.

So trust the process, even if it takes a long time and requires loads of hard work! But most important: Never give up!

 

 PÅ NORSK

Januar pleier å gi meg et realt kreativt kick. I år er intet unntak. Etter uker med mørke og kulde er solen tilbake og den hvite snøen gjør naturen lys, myk og vakker. Moder Jord inspirerer med sine former, linjer, strukturer og vinterens spartanske farger gir meg lyst til å vandre inn i nye malerier. Det å omdanne naturens uttrykk til et personlig kunstnerisk språk er imidlertid en kompleks prosedyre som krever tid for refleksjon, prøving og feiling. Mitt mantra er derfor: Stol på prosessen!

Når kunstlærere sier “stol på prosessen”, hva prøver de egentlig å fortelle deg? Jeg husker vi diskuterte dette emnet heftig ved flere anledninger på kunstskolen. Og alle hadde litt ulike oppfatninger avhengig av sammenhengen. Her er noen tolkninger jeg har overhørt: “Det er en pen måte å fortelle deg at du mangler talent (ha, ha). Det betyr at du trenger litt mer erfaring, så jobb hardt. Det betyr at du må fortsette til du får det til, det er du som er sjefen!”

Når jeg bruker uttrykket “stol på prosessen” overfor mine kunststudenter, betyr det at du må stole på at du har det som skal til! Eller hvis du ikke har det; be om hjelp, diskutere med kolleger, ta deg litt fri og gjør noe annet! Så starter du på’n igjen.

Den kunstneriske prosessen beveger seg i en loop der du gjenoppfinner deg selv; gjennom en kreativ prosess der du tar med deg tidligere temaer, teknikker og motiver opp til et høyere nivå. Maleprosessen er som livet, du må vokse litt og noen ganger må du starte forfra.

Det finnes ingen snarveier; du må jobbe hardt og metodisk for å utvikle seg som kunstner. Enkelte av mine malerier står bortstuet i måneder, eller år før jeg fullfører dem. I mellomtiden jobber jeg med andre malerier, eller med andre teknikker, for å bygge opp kompetansen jeg trenger. Noen ganger får jeg det til og andre ganger ikke. Jeg har ødelagt flere ferdige malerier jeg anså for å være nesten ferdige, jeg har felt tårer over tapt skjønnhet – bare for å innse at det omarbeidede maleriet ble mye bedre enn den tidligere versjonen.

Så stol på prosessen, selv om det tar lang tid og krever hardt arbeid! Og viktigst av alt: Gi aldri opp!

trust the process - Early stage of River Houses
trust the process – Early stage of River Houses

 

The art of living and painting

Everyday life is quite busy. Quite time consuming, actually. There are bills to pay, meals, clothes, phone calls and floors to scrub. We face blue Mondays, early mornings, sickness, crowded buses, busy days, boring meetings, rainy afternoons and late evenings. Family and friends. Birthdays, weddings and funerals.

– So when do you paint? 

Sometimes life blows harder than the wind, and navigating through rough seas feels a bit overwhelming. It’s hard to focus. What is most important; today and tomorrow, in short sight and in a longer perspective? What’s important to me, where is my goal and how do I prioritize to get there? Do I need to set a new course?

24 hours and 7 days a week is hardly enough time to pull everything off. The trick is how to live life in order to accomplish what I want most. Where do I want to spend my energy? The answer is quite easy:

I want to paint more! So how on earth do I organize my days so I can paint more? Which time consuming thieves do I have to let go of?

As many of you already knows, social media, exhibitions and social gatherings are therefore not among my priorities at the moment. Because I want to paint more! 

get started
get started

 

 På norsk:

Hverdagene er fylt med ulike tidkrevende gjøremål. Vi har regninger å betale, daglige måltider, klær, telefonsamtaler og gulv å vaske. Vi møter blåmandager, grytidlige morgener, sykdom, overfylte busser, travle dager, kjedelige møter, regnfulle ettermiddager og sene kvelder. Familie og venner. Fødselsdager, bryllup og begravelser.

-Hvordan få tid til å male?

Innimellom blåser livet kraftigere enn vinden, å navigere på hverdagens bølger føles tidvis litt overveldende. Det er vanskelig å fokusere. Hva er viktigst; i dag, i morgen, på kort og på lang sikt? Hva er viktigst for meg, hvor er målet mitt og hvordan prioriterer jeg for å komme dit? Må jeg sette ny kurs?

24 timer og 7 dager i uken er sjelden nok til å rekke alt man ønsker. Trikset blir derfor å regissere livet mitt slik at jeg har reelle muligheter til å oppnå det jeg ønsker aller mest. Hvor og hvordan vil jeg bruke min energi? Svaret er enkelt:

Jeg vil male mer! Så hvordan organiserer jeg dagene mine slik at jeg kan male mer? Hvilke tidstyver kan jeg gi slipp på?

Som mange av dere allerede vet er sosiale medier, utstillinger og sosiale sammenkomster derfor ikke blant mine prioriteringer for øyeblikket. Fordi jeg vil male mer!

Kick starting the artistic year

Lucky me: I’m kick starting my artistic year with a little help from my talented son. He is creative, fun to be with, and has finally found time to do some sketching.

A few tips and tricks
Since he’s quite an ambitious young man, I take the opportunity to teach him a few small tricks that might make his artistic process a little easier. I wonder what direction his artistic path will turn. In kindergarten his art teacher named him “the expressionist” and we were told he was quite talented with a bright future! Imagine how proud we were, hearing that 🙂

Having fun is most important
The most important thing about doing art, though, is to have fun along the way! If something is really, really fun you will find the time to do more of it! And here we go again…

Check out his work at Instagram

drawing is fun
drawing is fun

PÅ NORSK:
Heldige meg: Jeg kickstarter det kunstneriske året med drahjelp fra min talentfulle sønn. Han er kreativ, morsom å være sammen med og har endelig litt tid til overs for å lage noen skisser.

Noen tips og triks
Etter som han er en relativt ambisiøs ung mann, benytter jeg anledningen til å lære bort noen små triks som kan fremskynde den kunstneriske prosessen. Jeg lurer sånn på hvilken retning hans kunstneriske bane kommer til å ta. I barnehagen kalt kunstlæreren ham for «ekspresjonisten” og vi ble fortalt at han var ganske så talentfull og kunne gå fremtiden lyst i møte! Gjett om vi var stolte da 🙂

Viktig å  ha det gøy underveis
Men det aller viktigste med kunsten, er jo selvsagt å ha det gøy underveis! Hvis man har det tilstrekkelig gøy, så finner man alltids litt tid til å gjøre mer av det som er gøy. Og så baller det på seg…

Se bildene hans på Instagram

Young Art Cat in the making

I am thrilled to announce young Mr M – my brand new art cat in the making. He seems to be picking it up real fast, and I have high hopes he will bring some nice contributions into my studio. Today we are working on some portraits. Guess one of them will find a new home pretty soon!

art cat Mr M in the making
art cat Mr M in the making

Debut in blue His first day in the studio ended with blue toes, so I had to clean his feet with water after a big jump on to the table where I was mixing colours. Yes, acrylic colours are water soluble.

Tasty brushes
For the time being young Mr Art Cat preferes chewing on the paint brushes, looking at the colours and trying to catch the brushes while I’m working on the cavases.

Sharing a snack, taking a walk
After working for some time we normally share a snack. And if the weather is fine we take a walk in the nearby woods.

Old Mr G left us – young Mr M is taking over
Some of you will remember that my first art cat and brilliant coach Mr G sadly left this world due to illness, and left me in deep grief a few years back. They say deep sorrow comes from deep love. Mr G and I spent nearly 10 years together and I loved every single minute. Mr G seemed to love hanging out with me while working on my pieces and I am very greatful for all his mysterious contributions. I look forward to have young Mr M by my side from now on.

Portraits
Here we are working on some portraits. Guess one of them portraits will hang on someone’s wall pretty soon. Check out my HOMEPAGE for more pics http://www.rekkebo.com/

PÅ NORSK:
Jeg er glad for å presentere unge Herr M – husets splitter nye kunstkatt. Han ser ut til å plukke det opp kjapt og jeg har store forhåpninger til at hans bidrag inn i min kunstnertilværelse.

Blå debut
Hans første dag i atelieret endte med blå tær, slik at jeg måtte vaske potene rene med lunkent vann, etter et kjempehopp opp på bordet hvor jeg var i ferd med å blande farger. Ja, akrylfarger er heldigvis vannløselige, så det gikk helt fint.

Tygger på penslene
For tiden er han mest interessert i å tygge på penslene, men han ser også på fargene og så prøver han selvsagt å fange penslene mens jeg jobber på de liggende lerretene. Når lerretene står på staffeliet sitter Unge Pus og stirrer med sitt uutgrunnelige blikk.

Dele en matbit, tar en tur
Etter en jobbeøkt tar vi oss en liten matbit. Og er det fint vær går vi en tur i skogen i nærheten.

Old Mr G forlatt oss – ung Mr M tar over
Noen av dere husker nok at min første kunstkatt og utmerkede coach Herr G dessverre forlot denne verden på grunn av sykdom. Det sies at dyp sorg kommer fra dyp kjærlighet. Herr G og jeg tilbrakte nesten 10 år sammen og jeg elsket hvert minutt. Herr G trivdes i atelieret, særlig vinters tid, og jeg er evig takknemlig for alle hans mystiske bidrag. Nå ser jeg frem til å ha unge Herr M ved min side i mange år fremover.

Portretter
Her jobber vi med noen portretter.  Ett av portrettene kommer nok til å henge på noens vegg ganske snart. Sjekk gjerne ut HJEMMESIDEN min for flere bilder http://www.rekkebo.com/

Family first – Life has it’s own plan

I sure was hoping to paint a lot this summer, but sometimes life has it’s own plan. This summer our family took on a new mission; sweet Mr Kitten arrived and we immediately fell in love with this charming little fellow.

art cat in studio
art cat in studio – ready for a treat

Checking out Mom’s studio
We slowly introduced Mr Kitten to both his new home and human family, Dad’s cooking, tree climbing with Human Brother and Mom’s paint brushes, hoping that in time Mr Kitten will fancy hanging out in the art studio with Mom. And surprice, surprice Mr Kitten seems to love art – especially since it comes with treats and hugs.

Artists and their cats
I know quite a few artists who enjoys the company of their fury friends. Cats seems to go well together with the free artistic spirits. I myself find cats truly inspiring and in secrecy I tend to call my black and white kitten Salvador. Guess I will have to buy this book.

Please check out my Homepage for more info about my work.

PÅ NORSK:
Jeg hadde håpet å male mye i sommer, men noen ganger tar livet nye vendinger. Denne sommeren påtok familien seg et nytt viktig oppdrag; denne herlige lille kattepusen kom til oss, vi forelsket oss i den lille karen og tilbrakte nesten all tid sammen med ham.

Sjekk ut mors studio
Vi introdusert kattungen sakte men sikkert for sitt nye hjem og menneskefamilie, for fars matlaging, menneskebrutterns treklatring og mors malepensler, i håp om at kattungen etter hvert vil komme til å like seg i atelieret med mamsen. Og til min store glede virker det som om kattungen liker kunst – særlig fordi det følger godbiter, kos og klemmer med.

Kunstnere og kattene deres
Jeg kjenner ganske mange kunstnere som nyter selskapet av sine firbente pelskledde venner. Katter synes å gå godt sammen med frie kunstneriske sjeler. Jeg synes katter er inspirerende på så mange ulike måter og i hemmelighet kaller jeg vår svart -hvite kattunge for Salvador. Tror nesten jeg blir nødt til å kjøpe denne boken.

Her finner du Hjemmesiden min

artists and their cats
artists and their cats

Capturing the soul

As a social anthropologist I’m interested in people from different cultures and what happens in meetings between people; the interesting thing is who we are when intaracting with others. Art intervenes in human life through portrayals that give insight into the hidden realms. In this way art resembles psychology and anthropology: It’s all about understanding human nature, or capturing the soul.

Alayshaa (c) artbyrekkebo 2016
Alayshaa (c) artbyrekkebo 2016

“You use a mirror to see your face; you use works of art to see your soul.”
George Bernard Shaw

I paint portraits because I like people. Humans are both alike and different. But most of all I think it’s about the relationship you have with others. Often people perceive the same person in different ways, and it boils down to like or dislike.

The deeper beneath the surface you get, the more likely you find that you like a person. Many of us have experienced that someone we initially thought we did not like, proved to be both pleasant and interesting. I hereby challenged you to dig a little deeper into the matter next time you think you dislike someone!

When I paint portraits, I like to portray someone I know, but rarely ask them to model for me while painting. My method is more intuitive and expressive, and I paint people as I think them. In this way, my working process is quite similar to how the author creates a character.

Barbie (c) artbyrekkebo 2016
Barbie (c) artbyrekkebo 2016

Then comes the most exciting part; how the images are perceived by others. I could write books on these associations and the stories are a great source of further inspiration!

Art does not reproduce what we see; rather, it makes us see.
Paul Klee

Feel free to check out my homepage for more works

norsk_flagg_ikon

Som sosialantropolog er jeg interessert i mennesker fra ulike kulturer og hva som skjer i møter mellom mennesker; det interessante er hvem vi blir sammen med andre. Kunst griper inn i menneskets liv gjennom skildringer som gir innblikk i skjulte sfærer. På denne måten ligner kunst på psykologi og sosialantropologi: Alle fagfeltene handler om å forstå menneskets vesen, eller å fange menneskets sjel.

“Du bruker speilet for å se ansiktet ditt; du bruker kunstverk for å se sjelen din.”
George Bernard Shaw

Jeg maler portretter fordi jeg liker folk. Mennesker er både like og forskjellige utenpå og inni. Men mest av alt tror jeg det handler om hvilke relasjon du har til andre. Det er mange eksempler på at folk oppfatter en og samme person som veldig forskjellig, det koker ofte ned til å like eller ikke like.

Indie (c) artbyrekkebo 2016
Indie (c) artbyrekkebo 2016

Det beste er jo at jo dypere under overflaten du kommer, jo mer sannsynlig er det at du oppdager at du liker vedkommende. De fleste av oss har vel opplevd at noen vi i utgangspunktet trodde vi ikke likte, viste seg å være både hyggelige og interessante. Så herved utfordres du til å gå litt dypere inn i materien neste gang du misliker noen!

 

Når jeg jobber med portretter liker jeg å ta utgangspunkt i folk jeg kjenner, men uten at de sitter modell for meg mens jeg maler. Min metode er mer intuitiv og ekspressiv, jeg maler folk slik jeg fornemmer dem, ikke nødvendigvis slik de ser ut. På denne måten ligner metoden mer på forfatterens som skaper en karakter.

Det mest spennende for meg, er ikke hva jeg selv tenker og ønsker å formidle, men hvordan bildene oppfattes av andre. Jeg kunne skrevet bøker på bakgrunn av andres assosiasjoner. Historiene er en stor kilde til videre inspirasjon!

“Kunsten reproduserer ikke det vi ser; kunsten gir oss mulighet til å se.”
Paul Klee

Ta gjerne en titt på hjemmesiden min for flere bilder

Expressive portraits of people I know

Recently I was telling you about my parallel art processes and that I prefer to work on several themes in order to try out different ideas and new techniques. Artist have different working styles, some go really deep and create more or less the same picture over and over again.

4 crazy portaits
4 crazy portaits

My art project is based on a playful and exploratory process, and my quest for personal artistic expression demands hard work and reflections for the choices to be made in order to bring my work where I want.

Instead of working on one piece from start to finish, I rather explore several possibilities at the same time but in different projects; figurative or non figurative, abstract or more naturalistic – there are so many roads to go, paths to walk. I am still young as an artist!

It takes a long time to become young. (Pablo Picasso)

Today’s topic is portraits.

According to Wikipedia “a portrait is a painting, photograph, sculpture, or other artistic representation of a person, in which the face and its expression is predominant. The intent is to display the likeness, personality, and even the mood of the person. For this reason, in photography a portrait is generally not a snapshot, but a composed image of a person in a still position. A portrait often shows a person looking directly at the painter or photographer, in order to most successfully engage the subject with the viewer.”

Who sees the human face correctly: the photographer, the mirror, or the painter? (Pablo Picasso)

I started working on my portrait series because I like people. And I never stop fascinating about how different we look. As a photographer I am trained to work close to people hoping to capture, if not one’s soul, so at least some kind of personality expressed through the motives facial expressions.

Male model (c) artbyrekkebo
Male model (c) artbyrekkebo

When portraying people with my camera I prefer a kind of quiet, observing and natural look style, often photographing in black and white, often spending hours with my models.

When painting portraits I work in a completely different way; with bold colours and some wild, expressive strokes. I seldom use models, but I do try to paint close up portraits, retrieving memories from my heart, hoping my paintings will reflect something of interest through the eyes of the beholder.

Who knows who I’m painting tomorrow…

Hot Lips (c) artbyrekkebo
Hot Lips (c) artbyrekkebo

See more pics at my homepage

norsk_flagg_ikon

Nylig skrev jeg litt om mine kunstneriske prosesser og at jeg foretrekker å jobbe med flere temaer parallelt for å prøve ut ulike ideer og teknikker. Kunstnere har ulike arbeidsmåter, enkelte går veldig i dybden og lager mer eller mindre det samme bildet om igjen og om igjen.

Mitt kunstprosjekt er basert på en lekende og utforskende prosess og min søken etter personlig kunstnerisk uttrykk krever hardt arbeid, modningstid og refleksjoner over hvilke valg som må tas for å bringe arbeidet dit jeg vil.

I stedet for å male et bilde fra start til slutt, utforsker jeg flere muligheter samtidig gjennom ulike prosjekter; figurativt eller nonfigurativt, abstrakt eller naturalistisk – det er mange veier å gå, mange stier å utforske. Som billedkunstner er jeg fortsatt ung!

Det tar lang tid å bli ung. (Pablo Picasso)

Dagens tema er portretter.

I følge Wikipedia er portrett f.eks maleri, foto, skulptur eller annen kunstnerisk representasjon av en person hvor ansiktsuttrykket er hovedfokus og hensikten er å vise likhet, personlighet og stemning. Derfor er et godt portrett vanligvis ikke et øyeblikksbilde, men et velregissert bilde av en person i en bestemt setting. Portrettet viser ofte en person som ser direkte på maler eller fotograf, i de beste portrettene engasjeres også betrakteren via blikkontakt med modellen.

Hvem ser menneskets ansikt riktig: fotografen, speilet, eller maleren? (Pablo Picasso)

Back to the 80s (c) artbyrekkebo
Back to the 80s (c) artbyrekkebo

Jeg begynte på denne portrettserien fordi jeg liker mennesker. Jeg slutter aldri å fascineres over hvor forskjellige vi ser ut. Som fotograf er jeg vant til å jobbe tett på folk i håp om å fange, om ikke akkurat sjelen, så i det minste litt personlighet via lys og ansiktsuttrykk .

Når jeg fotograferer forsøker jeg gjerne å få fram en naturlig stemning. For å få til dette tilbringer jeg tid sammen med modellene og ofte fotograferer jeg i svart og hvitt.

Når jeg maler jobber jeg på en helt annen måte; jeg bruker dristige farger og kraftige strøk. Jeg bruker vanligvis ikke modell, men jeg forsøker å male tett innpå livet portretter ved å hente fram minner av folk jeg kjenner i håp om at maleriene vekker interesse og gjenkjennelse hos de som ser dem.

Hvem vet, kanskje er det deg jeg maler neste gang…

Putting on my face (c) artbtrekkebo
Putting on my face (c) artbtrekkebo

 

 

 

 

 

 

 

 

Se flere bilder på hjemmesiden min

Blogglisten

Parallell projects – Trust the process

Artists have different ways of working. Some plan and reflect on possible themes and ideas, start sketching, paint small pics and then go for the big ones. Others start and finish one painting, before producing a new one. One painting after the other, day after day. Over and over again.

serial paintings (c) art by rekkebo
serial paintings (c) art by rekkebo

My working style is more like setting out on a series of parallel adventures. I do that because I have so many ideas, so many techniques I want to test in order to be able to present to you some of the universes that reside inside me.

Contrary to other artist colleagues I prefer serial paintings. I rarely start less than 6. This way I always have several paintings in progress at the same time. Some brand new, others halfway through, and finally I finish them. All of a sudden I finish LOTS of paintings. What a great feeling!

This kind of working process might seem slow and complicated to you, but it gives me time to reflect and really contemplate what I am doing, and where to go further. My paintings often need time to ripen, they sometimes need new techniques or tiny adjustments before I finish and sign my works.

I like to work systematically and see the paintings turn out the way I want them to. At the same time I can enjoy the variety of working on paintings at different stages depending on time, season and energy levels.

Different stages, trust the process (c) art by rekkebo
Different stages, trust the process (c) art by rekkebo

For the past two – three years I have been working on several exciting projects, and I admit that time has been shorter than I initially was hoping for. Sometimes life turns out different than expected and all you can do is be patient and wait til the storm calms down.

My aim for this year is to finish about 30 – 40 canvases. And hopefully start some really BIG paintings. But in order to do that I really have to rent a big studio. Maybe I can schedule somewhere for the summer, or even consider painting outside like Edvard Munch used to do …

norsk_flagg_ikon

 

Kunstnere har ulike måter å jobbe på. Noen planlegger og reflekterer over mulige temaer og ideer, starter med skisser, maler små bilder for så å gå for store malerier. Andre maler ett og ett maleri helt ferdig. Dag ut og dag inn, år etter år.

Min metode går ut på å sette i gang med flere parallelle prosjekter. Jeg gjør det fordi jeg har så mange ideer og teknikker jeg ønsker å teste for å klare å uttrykke universene inni meg.

I motsetning til andre kunstnerkolleger foretrekker jeg å lage serier med malerier. Jeg starter sjelden færre enn 6 samtidig. På denne måten har jeg alltid flere malerier under arbeid samtidig. Noen er tidlig i maleprosessen, andre er halvferdige, noen nærmer seg slutten. Og PLUTSELIG blir jeg ferdig med en hel haug. Det er gøy!

Denne arbeidsprosessen kan kanskje virke treg og komplisert for deg, men metoden gir meg tid til å reflektere og virkelig fintenke på hva jeg driver med og hvor jeg vil gå videre. Maleriene mine trenger ofte tid for å modnes, noen ganger trenger jeg nye teknikker eller små justeringer før jeg er klar til å signere bildene mine.

Jeg liker å jobbe systematisk og se at maleriene blir akkurat slik jeg vil ha dem. Samtidig gir det meg mulighet til å arbeide med malerier på ulike stadier av prosessen avhengig av tid, sesong og energinivå.

De siste par – tre årene har jeg jobbet på flere spennende prosjekter parallelt, og jeg innrømmer at tiden har vært litt knappere enn jeg i utgangspunktet hadde håpet på, men livet blir ikke alltid slik man planlegger. Man får ta tiden til hjelp.

Målet for i år er å fullføre ca 30 – 40 lerreter og forhåpentligvis begynne på noen veldig store malerier. Men for å gjøre det må jeg leie et stort studio. Kanskje jeg kan låne et sted over sommeren, eller kanskje jeg skal male utendørs, slik Edvard Munch gjorde …

 

Blogglisten
<a href=”http://blogglisten.no/blogg/www.hanne-a-rekkebo.com/”><img src=”http://blogglisten.no/img/blogglisten.png” alt=”Blogglisten” /></a><img height=”0″ border=”0″ width=”0″ alt=”hits” src=”http://hits.blogsoft.org/?eid=1745″ />