Wohoo! Kickstarting the new year with 21 glimpses from my art world. This challenge is a new experience for me, and I had so much fun sharing from behind the scenes. Thank you for joining me on this adventure!
Happy artist (c) art by rekkebo
The #21daysinmyartworld challenge, by artist Tara Leaver, is designed with daily prompts to shed some light on my art process, and allow you to get to know the artist behind the work.
Juhu! Sparker i gang det nye året med 21 glimt fra min kunstverdenen. Denne utfordringen er en ny opplevelse for meg og det var litt skummelt, men mest moro, å dele litt fra hva som skjer bak kulissene. Takk for at du ble med på dette eventyret!
Utfordringen # 21daysinmyartworld av kunstneren Tara Leaver, kommer med daglige tips til hvordan kaste lys over kunstprosessen og gi deg muligheter til å bli litt kjent med kunstneren bak arbeidet.
Daily prompts
The prompts made me reflect and share with you some of the insights I’ve made so far; like sometimes you have to let go of the old to make room for something new – and how I start my days in the studio to create happiness and energy for the more focused work to come, and how not to end my days (by ruining the painting).
I posted some of my favourite paintings, current motifs, work in progress and I shared pics from my creative nest (studio) and revealed a few secrets, some milestones of my artist journey. And of course, I introduced the audience to my important tuxedo muses.
The adventure took me to new horizons; I made new friends, read fascinating stories and learned so much from other artists of all levels taking part in this challenge. I am so impressed how artists think outside the box to get past obstacles like time, place and space in order to do what they like most; making art.
Daglige utfordringer
Ved å delta i denne utfordringen fikk jeg anledning til å reflektere og dele noen av erfaringene jeg har gjort så langt. Slik som at man noen ganger må gi slipp på det gamle for å få plass til noe nytt – og hvordan begynner dagene i atelieret for å oppnå mest mulig skaperglede, energi og fokus for mer tidkrevende presisjonsarbeid. Og fremfor alt hvordan jeg skal unngå å ødelegge for meg selv.
Jeg har delt noen av favorittmaleriene mine, aktuelle motiver, pågående arbeid og bilder fra det kreative reiret mitt (atelieret). Jeg delte både hemmeligheter og milepæler fra min kunstneriske reise. Og jeg introduserte noen av mine viktigste inspirasjonskilder.
Utfordringen tok meg til andre horisonter, jeg fikk nye venner, leste fascinerende historier og lærte masse fra kunstnere på ulike nivåer som også deltok i dette eventyret. Jeg er så imponert over hvordan kunstnere tenker utenfor boksen for å komme forbi hindringer som tid og sted for å gjøre det de liker best; å lage kunst.
(c) art by rekkebo
I make art, therefore I am an artist!
My grandmother kept telling everyone that I was going to be an artist. I think I sold my first drawing at the age of 5, and I kept on drawing, painting with watercolours and photographing for years and years. But I didn’t think of myself as an artist, even if “everyone” suggested I was one. The turning point came at 50 as I entered a summer course at the local art school. I’ll never ever forget that tuesday in july when I finally found what I have been looking for. The summer art course was a gift from my son and husband. And I have painted almost every day since then.
Jeg lager kunst, ergo er jeg kunstner!
Min bestemor fortalte alle at jeg skulle bli kunstner når jeg ble stor. Jeg tror jeg solgte min første tegning da jeg var 5 år, og jeg fortsatte å tegne, male med akvarellfarger og fotografere år etter år. Men jeg tenkte aldri på meg selv som kunstner, selv om “alle” mente jeg var det. Vendepunktet kom da jeg var 50 og tok et sommerkurs på den lokale kunstskolen. Jeg glemmer aldri den tirsdagen i juli da jeg endelig fant det jeg hadde lett etter. Sommerkurset var en gave fra sønnen og mannen min. Siden har jeg malt nesten hver dag!
Thank you
Loved to take this journey with you and show you what’s inside my art world. Thank you for supporting me, thanks for all your likes and cheerful comments! You are such a wonderful audience!
Stay tuned for next month’s journey exploring my unique artistic voice!
Tusen takk
Det har vært kjempefint å dele denne reisen med deg og vise deg litt fra innsiden av min kunstverdenen. Tusen takk for at du heier på meg, gir tommel opp, liker og kommer med oppmuntrende kommentarer! Hatten av for en herlig heiagjeng!
Følg med på neste måneds reise der jeg utforsker min unike kunstneriske stemme!
Corona days are here! A few days before Norway closed down on March 12, 2020 our class had started the initial discussions on how to pull off our graduate project. Fortunately, I am experienced in project management, so I made a plan for the entire process.
Easter holidays are spent at home working on a draft for my project. No one is allowed to go to the cabin this year. While the pollen season really beats me up, my teacher says: “Do not let circumstances stop you, limitations are fun, find a way around the challenges!”
Plan A is to keep my head above water and spend time and energy wisely in order to reach my goal. I therefore rearrange my studio to fit both good and bad days. I also decide to start working on a small scale, and possibly work larger towards the end of the project periode – if I’m still standing.
Nydalen Art School is a process-oriented art school with a focus on developing students’ individual expressions. From now on it’s all about mixing everything we’ve learned during the third school year, to make my artistic distinctiveness shine. And how do I do that?
Copyright (c) Art by Rekkebo
Hovedoppgave i koronaens tid
Vi hadde knapt rukket å få utdelt hovedoppgaven før Norge stengte ned 12.mars 2020. Heldigvis har jeg lang erfaring fra prosjektarbeid og selvledelse, så jeg setter opp en plan for hva og for hvordan jeg skal gjennomføre hele prosessen frem til innlevering.
Å jobbe med research og utkast til prosjektbeskrivelse funker fint. Påskeferien tilbringes hjemme. Ingen får dra på hytta i år. Så kom pollensesongen og slo beina under meg. “Ikke la omstendighetene stoppe deg, begrensninger er bare gøy, finn en vei rundt!” Sier læreren.
Plan A er å holde meg frisk nok, og å disponere tid og krefter klokt, slik at jeg kommer i mål. Jeg bygger om atelieret slik at jeg både kan stå og sitte avhengig av dagsform. Og jeg bestemmer meg for å starte smått, for deretter eventuelt å jobbe stort mot slutten, hvis kreftene holder.
Nydalen Kunstskole er en prosessorientert kunstskole med fokus på å utvikle studentenes individuelle uttrykk. Så nå gjelder det å sette sammen alt vi har lært gjennom det 3. skoleåret på en slik måte at mitt kunstneriske særpreg kommer tydelig fram. Og hvordan gjør jeg det?
The idea phase
During the idea phase everything is possible. What do I want to work on, and why? What do I want to spend my time and energy on? I think back and forth, reflect on what I like, and what I don’t like. I flip through old sketchbooks to find traces of myself, and quickly come to the conclusion that I thrive best in the world of the abstract, which is also reflected in my bookshelf.
The winter holiday week was spent in the studio working on my abstract expression. I explore new elements that I want to bring into my graduate project.
Idefasen
I idefasen er det lurt å være åpen. Hva vil jeg jobbe med og hvorfor akkurat dette? Hva ønsker jeg å bruke tid og energi på? Jeg kaster ball med meg selv; reflekterer over hva jeg liker og ikke liker. Jeg blar i gamle skissebøker for å finne spor av meg selv og kommer raskt frem til at jeg trives aller best i det abstraktes verden, noe som også gjenspeiles i bokhylla.
Vinterferieuka ble tilbrakt i atelieret for å jobbe med mitt abstrakte uttrykk. Jeg utforsket nye elementer som jeg ønsker å ta med meg videre, inn i hovedoppgaven.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Searching for myself
A crucial part in my artistic development is to develop my personal style. What narratives do I want to tell, and how do I express them with paintbrush and palette? How do I find my pictorial dialect, my language, my vocabulary on the easel?
Throughout the school year, we have been working on identity. Questions like “Who am I as an artist?” or “Who am I in the world?” requires complex answers. What’s special about me and my art? What do I want to express and why? To answer these questions, I have to ask myself: Where do I come from?
Many artists claim that childhood is an everlasting source of inspiration, because in childhood everything is new and magical. I have few memories from growing up, so I have to dig deep to find my way into the realm of childhood.
På leting etter meg selv
En viktig del i prosessen for å komme videre i min kunstneriske utvikling er å finne min personlige stil. Hva vil jeg fortelle og hvordan uttrykker jeg det med pensel og palett? Hvordan finner jeg min maleriske dialekt, mitt språk, mitt vokabular på staffeliet?
Hele skoleåret har vi jobbet med identitet. Spørsmålene “Hvem er jeg som kunstner?” og “Hvem er jeg i verden?” er ikke enkle å svare på. Hva er det særegne ved meg og min kunst? Hva ønsker jeg å formidle og hvorfor? For å besvare disse spørsmålene må jeg stille meg spørsmålet: Hvor kommer jeg fra?
Mange kunstnere hevder at barndommen er en uuttømmelig kilde til inspirasjon, fordi i barndommen er alt vi opplever nytt og magisk. Jeg har få minner fra oppveksten, så jeg må grave helt innerst i boden for å finne veien inn til barndommens rike.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Sketch process and motif development
With inspiration from heirlooms such as furniture, textiles, handicrafts and photo albums, I make a sketchbook with memories and patterns from back in the days.
I simplify, stylize and abstract form elements and patterns, and plan to set my findings into new contexts. Grandma’s striped rugs are familiar elements, as are the checkered kitchen floor, patterns on mugs, curtains, clothes and wallpaper. Nowadays such designs can be found around flea markets and second-hand shops. But in times of corona I google what is hidden and forgotten.
The more I draw, the more I remember. Soon my book is full of sketches and color samples. It’s time to start painting pictures which are not representations of my experienced reality, but which hopefully are open to different interpretations depending on the viewer’s own experiences.
Skisseprosess og motivutvikling
Med inspirasjon fra arvegods som møbler, tekstiler, håndarbeid og fotoalbum lager jeg en skissebok med minner og mønstre fra den gang da.
Jeg forenkler, stiliserer og abstraherer formelementer, mønstre og har en plan om å sette det inn i nye sammenhenger. Farmors stripete filleryer er kjente elementer, likeså det rutete kjøkkengulvet, mønstrene på kopper og kar, gardiner, klær og tapeter. Mange av den tidens design finnes rundt omkring på loppemarkeder og i bruktbutikker, men i koronaens tid googler jeg det som er gjemt og glemt.
Jo mer jeg tegner, desto mer husker jeg. Snart er boken full av skisser og fargeprøver. Det er på tide å begynne å male bilder – som ikke er reelle gjengivelser fra min opplevde virkelighet, men som er åpne for ulike tolkninger beroende på betrakterens egne erfaringer.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Framework
During the sketching process, vague memories have emerged: rooms with open windows and fluttering curtains, creaking armchairs, striped rugs, patterned wallpaper, small glimpses of festive meals and livingrooms with chandeliers and candelabra. I remember sneaking around exploring everything, whenever my parents were taking a nap, and when visiting relatives.
I want my graduate project to be a bit more challenging than just decorating a few canvases. Therefore I set some framework for my project.
I have decided working on memories, figuratively but abstractly. I go for a limited color range in an attempt to reflect the time’s color scheme. I go for a dynamic height format, instead of a calmer square or horizontal format.
I start by sketching lots of small ideas and then pursue some of them, working my way towards larger formats and more finished images.
Painting takes time. There are many decisions to make along the way. Therefore, I like to line out some limits to avoid drowning in possibilities. I follow the plan and stick to my schedule.
Rammer for prosjektet
Underveis i skisseprosessen har det dukket opp vage minner fra rom med åpne vinduer og blafrende gardiner, knirkende godstoler, filleryer, mønstrede tapeter og tepper, små glimt fra festlige måltider og høytidelige bestestuer med lysekroner og kandelabre. Jeg husker at jeg snek meg rundt og undersøkte alt som var spennende når de voksne tok en lur og særlig når vi en sjelden gang var på besøk hos slektninger.
Hovedoppgaven skal jo ikke bare være pynt på et lerret, så derfor formulerer jeg noen rammer for prosjektet. Noen utfordringer er godt å bryne seg på, ellers blir det fort kjedelig.
Jeg har valgt å jobbe med minner, figurativt men abstrahert. Jeg går for et begrenset fargeutvalg i et forsøk på å gjenspeile tidens koloritt. Ved å velge høydeformat får det romlige en spenstigere dynamikk, enn i et kvadratisk eller horisontalt format.
Jeg liker å jobbe serielt og starter med å lage mange små ideskisser. Deretter forfølger jeg enkelte ideer og forkaster andre. Jeg jobber meg videre i stadig større formater, mot mer ferdige bilder. Jeg følger planen og holder meg til mitt oppsatte tidsskjema.
Det tar tid å male, det er mange muligheter og mange beslutninger som må taes underveis. Derfor er det godt å ha satt noen rammer først.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Online schooling
As an artist, you get used to working alone in the studio for long periods. I have spent most of my spare time on painting since the summer of 2011 when I picked up the paintbrushes again. Therefore, I was well prepared when Norway was shut down due to Covid-19 overnight. My art school closed on March 12. The instructions for our graduate project were just handed out, and my class was in the middle of a group project curating an exhibition.
Truth be told, a painting school is not particularly suitable for online schooling. Covid-19 forced all supervision to take place in a virtual classroom wich makes it almost impossible for supervisor and fellow students to see true color, coats and textures via the screen.
In such moments it’s hard to keep the motivation going. No more studio weekends with classmates. Luckily I have 7 years of studio practice. In times like this you have to trust yourself!
Fjernundervisning
Som kunstner er man jo vant med å stå alene i atelieret over lange perioder. Jeg har stort sett brukt all min fritid på dette siden jeg tok opp igjen malepenslene sommeren 2011. Derfor var jeg godt forberedt da hele Norge ble stengt ned på grunn av Covid-19 over natten. Kunstskolen stengte 12.mars. Vi hadde nettopp fått utdelt vårens hovedoppgave og klassen stod midt i et gruppeprosjekt med kuratering av utstilling.
Når sant skal sies, så er vel ikke en maleskole spesielt godt egnet for fjernundervisning. For oss studenter ble Covid-19 krevende, fordi all veiledning måtte foregå digitalt, hvilket gjør det nesten umulig for veileder og medstudenter å se farger, strøk og teksturer via skjerm.
Det er lett å miste motivasjonen i en sådan stund. Den planlagte atelier-weekenden gikk også fløyten. Jeg er heldig som har 7 års ateliererfaring, for her må man stole på seg selv!
Copyright (c) Art by Rekkebo
6 more weeks to go
It turns out that the school year will be 6 weeks longer than planned, because the original exhibition gets cancelled due to coronary restrictions. Instead my class will arrange our own graduation exhibition in Gallery C-14 at Frogner in Oslo. So, hang in there!
As we know, there are many choices to make during the painting process. An artist I know says that she has made some of her best decisions when in doubt, so trust the process!
Fortunately, I have stimulating conversations with my family along the way. They are worth their weight in gold. It is especially enriching talking to my son, who studies at Oslo Photo Art School and has been through many of the same topics as me during the school year.
I upgrade my plan. My end product will be 4 large paintings. I can barely carry them, but my family promise to help me out. I’m running on empty, the pollen season has been bad this year.
I dream that I paint: “The colors will sing, the picture will dance!” the teacher says. The sun is burning outside my windows.
6 uker lengre enn planlagt
Det viser seg at skoleåret i praksis blir 6 uker lengre enn planlagt, fordi den opprinnelige utstillingen må skrinlegges pga koronarestriksjoner. Avgangsklassen får i stedet tilbud om å arrangere vår egen utstilling i Galleri C-14 på Frogner i Oslo, så det er bare å stå på.
Som nevnt er det mange valg som skal tas underveis i maleprosessen. En kunstner jeg kjenner sier at hun har tvilt seg fram til sine beste avgjørelser.
Heldigvis har jeg inspirerende samtaler med familien underveis. Den heiagjengen er gull verdt. Det er særlig berikende å snakke med sønnen som studerer ved Oslo FotoKunstskole og har vært gjennom mange av de samme temaene som meg i løpet av skoleåret.
Med 6 uker ekstra oppjusterer jeg planen slik at sluttproduktet blir 4 store malerier. De er så store at jeg knapt kan bære dem, men familien lover å hjelpe meg å bære. Jeg kjenner at kreftene er i ferd med å ta slutt, pollensesongen har vært fæl i år.
Jeg drømmer at jeg maler:“Fargene skal synge, bildet skal danse!” Sier læreren. Og utenfor vinduene steker sola.
While the autumn semester focused on identity, portrait studies and self-portraits, the third-year students enter a new phase after the New Year. We will reflect on who the artist is in the world: What engages me and how can I make my personal experiences more universal so that more people can recognize themselves?
The goal for the spring semester is to find the personal artistic project. And the school year ends with the main task; an in-depth project of my own choice.
Kunstnerens væren i verden
Nytt år, nye muligheter!
Mens høstsemesteret handlet om refleksjoner rundt identitet, portrettstudier og selvportrett, går tredjeårsstudentene etter nyttår inn i en ny fase der vi skal se mer på hvem kunstneren er i verden. Hva er det som engasjerer meg og hvordan kan jeg gjøre mine personlige erfaringer mer universelle, slik at flere kan kjenne seg igjen?
Målet for vårsemesteret er å finne fram til det personlige kunstneriske prosjektet. Og skoleåret avsluttes med hovedoppgaven; et fordypningsprosjekt med selvvalgt tematikk.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Workshops
But before we get this far, we will learn various working methods to achieve what we want, such as technical acrylic, serial surveys and motif development. We paint on different surfaces and see how that changes the expression. We also learn methods for enlarging images.
The third-year students also have a section on curation and exhibition preparations, where we go through the whole process, from idea, jury, assembly and implementation of exhibition. All details must be in place. This will add to future collaborative projects and group exhibitions.
Workshops
Men før vi kommer så langt skal vi gjennomgå ulike arbeidsmetoder for å oppnå det vi ønsker, eksempelvis teknisk akryl, serielle undersøkelser og motivutvikling. Vi maler på ulike underlag og ser hvordan det endrer uttrykket og vi lærer metoder for å forstørre bilder.
Tredjeårsstudentene har også en bolk om kuratering og utstilling der vi gjennomgår hele prosessen, fra ide, juryering, montering og gjennomføring av utstilling. Alle detaljer må på plass og dette er nyttig læring med tanke på fremtidige samarbeidsprosjekter og gruppeutstillinger.
Based on our own experiences
The most important thing about a portrait is to reproduce the personality and this is not always done via portrait similarity. In the fall semester, we abstracted more and more. Now we enter a phase where we will make a “portrait” of ourselves as an artist, but without using portraits as part of the composition.
Based on our own experiences the starting point is photographs, events and experiences. The mission is to express these experiences so that the images can evoke emotions in the viewer.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Med utgangspunkt i egne opplevelser
Det viktigste med et portrett er å gjengi personligheten og det gjøres ikke alltid via portrettlikhet. I høstsemesteret abstraherte vi mer og mer. Nå går vi over i en fase der vi skal lage et “portrett” av oss selv som kunstner, men uten å bruke portrett som del av komposisjonen.
Vi tar utgangspunkt i egne fotografier, hendelser og erfaringer og forsøker å uttrykke opplevelsene slik at bildene kan vekke følelser hos betrakteren.
Kill your darlings
To tell a story, the artist must choose to highlight something and leave other things out. The advice to “kill your darlings” certainly has its relevance when painting pictures as well. It is all about presenting the storyline in such a way that the viewer senses the message.
A story can, for example, show the atmosphere in the room / inside the café, or perhaps customers inside the café at different times of the day. In my exploration of the café scene, I have tried to recreate how the light changes through various approaches.
Kill your darlings
For å formidle en historie må kunstneren velge å trekke fram noe og utelate noe annet. Uttrykket kill your darlings har absolutt sin relevans når man maler bilder også. Det handler om å forenkle for å få fram historien på en sånn måte at betrakteren fornemmer budskapet.
En litterær fortelling kan eksempelvis handle om stemningen i rommet/ inne på kafeen, mens en seriell fortelling kan handle om livet i kafeen til ulike tider på døgnet. I min utforskning av kafeen har jeg forsøkt å gjenskape lysstemninger via ulike maleriske tilnærminger.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Winter vacation week in the studio
I like to plan to achieve results both in the short and long term. So when the winter holidays arrive, I have set aside time to challenge myself. I want to reach a new level of abstract expression. I have plenty of space in the art school’s large studio. I have decided to work on two different expressions; a figurative portrait series and a non-figurative, intuitive series with limited palette. The works measure 70×50 cm.
I didn’t finish these series, but I am very happy with the process. I achieve what I set out to do; strenghten my abstract expression, but the works probably suffer somewhat when it comes to composition. The next step in my exploration process might be collage.
Vinterferie i atelieret
Jeg liker å planlegge for å oppnå resultater både på kort og lang sikt. Så når vinterferien kommer, har jeg satt av tid til å utfordre meg selv litt i forsøket på å nærme meg et nytt abstrakt uttrykk. Jeg har god plass i skolens store atelier og et hav av tid. Jeg har bestemt meg for å jobbe serielt med to ulike uttrykk; en figurativ portrettserie og en non-figurativ, intuitiv serie med begrenset palett. Jeg liker å jobbe stort, alle bildene jeg jobber på måler 70×50 cm.
Jeg kommer ikke helt i mål med begge seriene, men er godt fornøyd med prosessen. Jeg oppnår det jeg ønsker; å forsterke mitt abstrakte uttrykk, men arbeidene lider nok noe under det kompositoriske. Neste steg i utforskningsprosessen er muligens collage.
Life in the classroom
It is said that art and life are connected, but this connection is not always very clear to an art student. At times when you get a little stuck, it is nice to have a coffee break with classmates.
When things go wrong, it is crucial to have an experienced teacher with good coaching skills. Henriette Emilie Finne has been part of many parallel processes this school year. She shares her own experiences and tailors the guidance, so that we can both think for ourselves, reflect in groups and be challenged when we need it.
At regular intervals, each student presents the individual work process in front of the class. This provides valuable training in discussing our own and others’ art in a constructive way.
We have learnt important tools before going to immerse ourselves in the graduate project.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Livet i klasserommet
Det sies at kunsten og livet henger sammen, men denne sammenhengen er ikke alltid like tydelig for oss kunststudenter og innimellom står man litt i stampe. Da er det godt å kunne ta en kaffepause sammen med gode klassekamerater.
Når det butter imot er det godt å ha en erfaren lærer med gode coachingevner; Henriette Emilie Finne står stått støtt gjennom mange parallelle prosesser dette skoleåret. Hun deler egne erfaringer og skreddersyr veiledningen, slik at vi både får tenke selv, reflektere i grupper og utfordres når vi trenger det.
Med jevne mellomrom presenterer hver enkelt arbeidsprosessen foran klassen, det gir trening i å reflektere over egen og andres kunst på en konstruktiv måte.
Vi har lært mange viktige redskaper før vi nå skal fordype oss i egen hovedoppgave.
Amazing how fast this autumn semester passes. It is time to exhibit and I will showcase paintings from my series Cat People which is inspired by cats I’ve shared my life with.
Time flies
It’s kind of weird, but days fly by, while time almost stands still. I enjoy being a third year student at Nydalen Art School under the wings of my favorite teacher, supervisor and professional artist Henriette Emilie Finne. The timing is perfect and I have already learned a lot. Life sometimes gets a bit hectic, but in a good way. And of course, I get lots of help from my artist assistant, Mr. Muskat, we make a good team.
Tiden flyr
Utrolig hvor fort høstsemesteret går. Det er snart tid for utstilling og jeg viser bilder fra min serie Cat People som jeg har jobbet med on and off de siste par årene. Kanskje ikke så rart at man blir inspirert av de man deler tilværelsen med.
Det er rart, men dagene flyr, samtidig som tiden nesten står stille. Det er fint å være tredjeårsstudent ved Nydalen Kunstskole under vingene til min favorittlærer, veileder og dyktige kunstner Henriette Emilie Finne. Timingen er perfekt og jeg har lært masse allerede. Det blir litt hektisk innimellom, men heldigvis på en god måte. Og så har jeg jo kunstnerassistenten min Herr Muskat, vi er et godt team.
My assistant in the studio Copyright (c) Art by Rekkebo
Who am I as an artist?
The autumn semester is mainly about who I am as an artist and we focus on portraits and self-portraits. We learn different methods to approach light, shadow and form. Exciting to see the classmates’ personal style emerging. For me it is unusual to work with self-portraits, it feels strange to be my own model – but it is convenient to find a model in the mirror. Some art critics claim that every portrait “really” is a self-portrait. People see different things, that’s for sure!
“Art is not what you see, but what you make others see.”
― Edgar Degas
Hvem er jeg som kunstner?
Høstsemesteret handler om hvem jeg er som kunstner og vi fokuserer på portrett og selvportrett. Vi lærer ulike metoder for å nærme oss kjernen av problematikken gjennom studier av lys og form. Spennende å se hvor ulikt klassen løser oppgavene med sin personlige stil. Det er uvant å jobbe med selvportretter, litt rart å skulle være sin egen modell – men det er jo veldig praktisk å alltid ha en tilgjengelig modell i speilet. Enkelte kunstkritikere mener at et hvert portrett “egentlig” er et selvportrett. Folk ser ulike ting og det er bra!
“Kunst er ikke hva du ser, men hva du får andre til å se.”
– Edgar Degas
Finding my personal style
It is quite difficult to know what one’s personal artistic style looks like. Therefore we are encouraged to collect things that we like and that mean something to us. We hunt old sketchbooks, drawings, paintings. Looking through photo albums, textiles and household utensils in search of ourselves. What do these things represent and how can I bring some of these elements into my art? What do other artists do, what constitutes their personal style?
Å finne sin personlige stil
Det er ikke helt enkelt å vite hva som er ens personlige kunstneriske stil, derfor oppfordres vi til å samle på ting vi liker og som betyr noe for oss. Vi går gjennom gamle skissebøker, tegninger, malerier. Ser gjennom fotoalbumer, tekstiler og husgeråd i jakten på oss selv. Hva representerer disse tingene for meg og hvordan kan jeg bruke dette i min kunst? Hva gjør andre kunstnere, hva utgjør deres personlige stil?
From my Cat People series Copyright (c) Art by Rekkebo
What do other artists do?
In our search for inspiration the class visits artist studios. We flip through loads of art books, watch art films, join lectures, discussions, we google and go to exhibitions. We try different techniques and methods. We learn many useful tools and practice until we get it.
Hva gjør andre kunstnere?
I vår søken etter inspirasjon drar klassen på atelierbesøk hos andre kunstnere, blar i massevis av kunstbøker, ser kunstfilmer, har forelesninger, diskuterer, googler og går på utstillinger. Vi prøver ulike teknikker og metoder. Vi lærer mange nyttige verktøy og vi øver helt til vi får det til!
Working process
I prefer the working process where I first think of some possible ideas, then make a number of simple small sketches, before continuing to work on a few interesting sketches before I set the work aside to mature. I normally have several ongoing creative processes, therefore I never run out of work. I wish I had an extra day of the week.
Serielle undersøkelser
Det jeg liker best er nok serielle undersøkelser. Først finner jeg mulige ideer, så lager jeg et antall enkle småskisser, deretter jobber jeg videre med noen av de skissene jeg syns er mest interessante. Noen dager eller uker senere er jeg klar for å jobbe jeg videre. Jeg har alltid flere kreative prosesser gående samtidig, slik at jeg alltid har noe å jobbe med i ledige stunder. Jeg ønsker at døgnet hadde flere timer og at jeg fikk en ekstra ukedag.
Working on a personal theme
I have had a fairly long creative process working on a specific theme for a while, a theme that says something about my being in the world. Throughout my life, I have been concerned with the relationship between animals and humans. Dog and horse owners will surely have many stories to tell. I myself have lived with cats since I was little. I find cats quite magical!
Et personlig tema
Jeg har hatt en relativt lang kreativ prosess og jobbet med et spesifikt tema en stund, et tema som sier noe om min væren i verden. I hele mitt liv har jeg vært opptatt av relasjonen mellom dyr og menneske. Hunde- og hesteeiere vil helt sikkert ha mange historier å komme med. Selv har jeg levd sammen med katter siden jeg var liten. Jeg syns katter er helt magiske!
Copyright (c) Art by Rekkebo
Cat people
Of course, one should not humanize animals, but I sometimes experience that it is possible to communicate with animals. Occasionally there are special moments where I wonder if the animal feels a bit of the same wonder as me.
The family cat we have now, handsome Mr. Muscat has the ability to suddenly “appear” in my head minutes before he enters the front door. Strange, but hardly coincidental. I sincerely doubt that I show up in Mr. Muscat’s head. I am told that during my middle school years I had a cat who always “knew” when I got home: 15 minutes before I arrived (no matter what time of day and from which direction) my cat suddenly appeared at a certain place to wait for me to walk him in. Part of the story is that this particular cat spent his first weeks in an incubator made from my wool socks, the baby kitten was hand fed by me, and he slept in my bed every single night as long as he lived. We were best friends.
Cat people
Man skal selvsagt ikke menneskeliggjøre dyrene, men jeg opplever at det er mulig å kommunisere med enkelte dyr. Det oppstår av og til spesielle øyeblikk der jeg lurer på om dyrene kjenner litt av den samme undringen som meg.
Katten vi har nå, kjekke Herr Muskat, har det med å plutselig dukke opp i hodet mitt minutter før han kommer inn. Merkelig, men tilfeldig er det neppe. Jeg tviler vel egentlig på at jeg dukker opp i Muskats hode. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg en katt som alltid visste når jeg kom hjem: 15 minutter før jeg ankom (uansett tid på døgnet og fra hvilken retning) dukket katten opp og satte seg til på et bestemt sted for å vente på meg, så gikk vi sammen inn. Det hører med til historien at akkurat den katten lå i kuvøse inni ullsokkene mine og ble matet med tåteflaske de første ukene av sitt liv, og han sov sammen med meg hver eneste natt så lenge den levde. Vi var gode venner.
Art project and personal history
This fall, the third graders have been working to integrate our personal history into the artistic process trying out different approaches. I have pondered over elements that often appear in my work and finally I understood something new. So I guess the striped rugs will be part of my art, since they are connected to some good memories.
Cats have been present in my work for some time. Trying to catch the cats’ essence, I have made cats in different colors and in black and white, I have used charcoal, felt-tip pens and acrylic paint. I have drawn details such as ears, claws and eyes over and over again and tested countless ways to make fur. In the beginning, the cats looked quite realistic, then gradually more and more abstracted.
Eyes reflect the soul, I have heard. I believe the same goes for animal eyes. It is also said that pets and owners become more alike over time. But the pictures you see here are no attempts at self-portraits of me and Mr. Muscat, although he has certainly been present during the creation of the pictures. There is no final word here, you get to look at the motifs in the light of your experiences. Beauty is in the eye of the beholder, and I love listening to people’s associations and interpretations in the showroom.
Kunstprosjekt med personlige elementer
Denne høsten har tredjeklassene jobbet for å integrere vår personlige historie i den kunstneriske prosessen. Vi har forsøkt ulike tilnærminger, jeg har lett og grublet over elementer som ofte dukker opp i mine egne arbeider og plutselig en dag var det som om det løsnet litt, som om jeg forstod et og annet som jeg har lurt på lenge. Så de stripete filleryene blir nok antakelig med meg videre, de gir meg gode vibber.
Kattene har vært til stede i mine arbeider en god stund. For å få tak på kattenes vesen har jeg laget katter i farger og svart-hvitt, jeg har brukt kull, tusj og akrylmaling. Jeg har tegnet detaljer som ører, klør og øyne om og om igjen. Jeg har testet utallige måter å lage pels på. I begynnelsen var skikkelsene realistiske i utførelsen, etter hvert mer og mer abstraherte.
Øynene speiler menneskets sjel, har jeg hørt. Jeg tror det samme gjelder dyrenes øyne. Det sies også at kjæledyr og mennesker ligner hverandre. Men bildene du ser her er ikke forsøk på selvportretter av meg og Herr Muskat, selv om han har absolutt vært til stede under tilblivelsen av bildene. Det finnes ingen fasit her, du får selvsagt betrakte motivene i lys av dine erfaringer. Det meste kommer an på øyet som ser og det er alltid gøy å høre andres assosiasjoner og tolkninger i utstillingslokalet.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Exhibition in pre-Christmas rush
An important part of being an artist is to showcase your work. The third graders will take part in the Christmas exhibition at school 14.-15.december 2019. It has been 6 years since I last participated in this group exhibition and I am excited to see other student’s work. But first there are preparations:
The Christmas exhibition is arranged every year and all art students are involved in the entire process. We prepare walls, hang pictures, work together with the curator, we are present during the exhibition, receive the audience and assist with sales. Afterwards sold works get handed out, unsold works get collected and the school is prepared for next term. Exhibition practice is an important part of our learning process and provides important insight into being an artist.
This year the exhibition weekend collides with the pre-Christmas rush. I’m expecting visitors from abroad. There might even be some surprises too, but it’s ok as I live a short walk away. The favorite trail is icy at this time of year, so I must avoid ending up in the icy Akerselva.
There will be 103 works at the gallery. Creating exhibitions with others is beneficial, and there are more chances to come. Sometimes I dream of having my very own gallery.
Follow this link for more pictures from this project
En viktig del av det å være kunstner er å vise arbeidene sine. Tredjeklassene tar del i juleutstillingen 14.-15.desember 2019. Det er 6 år siden jeg sist var med på kunstskolens gruppeutstilling og det blir spennende å se hva årets elever stiller ut. Men først er det forberedelser.
Kunstskolens juleutstilling arrangeres hvert år og vi kunststudenter er med på hele prosessen frem til ferdig utstilling. Vi klargjør lokaler, henger opp bilder sammen med skolens kurator, er tilstede under utstillingen, tar i mot publikum og bistår ved salg. Etterpå må utstillingen tas ned, solgte verk leveres ut, usolgte arbeider hentes og skolen må klargjøres for neste semester. Utstillingspraksisen er en viktig del av læringen ved skolen og gir innblikk i det å være kunstner.
Utstillingshelgen kolliderer med førjulsinnspurten og jeg venter hyggelig besøk fra inn- og utland. Kanskje dukker det opp noen overraskelser også, men det går fint ettersom jeg bor en kort spasertur unna. Favorittstien er isete på denne tiden av året, så her gjelder det å unngå å havne i iskalde Akerselva.
I år er det 103 arbeider med på juleutstillingen. Å lage utstillinger sammen med andre er en fin erfaring og det kommer flere sjanser. Av og til drømmer jeg om å ha et helt eget galleri.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Her kan du se flere av bildene jeg har jobbet med til dette prosjektet
One of the most difficult things I know is drawing self-portraits, and even worse is painting self-portraits. But this autumn, I had to bite the sour apple and try both. It is not easy to make a portrait look like the model for someone who is reasonably far from hyperrealism. My strength is probably within the world of abstraction; I guess I’m a bit like:
“I don’t paint what I see, I paint how it looks like in a dream …”
PORTRETT OG IDENTITET
Noe av det aller vanskeligste jeg vet, er å tegne selvportrett og enda verre er det å male selvportrett. Men i høst har jeg måttet bite i det sure eplet og prøve meg på begge deler. Det er ikke helt enkelt å få et portrett til å ligne på modellen for en som ligger rimelig langt unna hyperrealismen. Min styrke ligger nok snarere innenfor abstraksjonenes verden; jeg er nok litt sånn:
“Jeg maler ikke det jeg ser, men slik det ser ut i drømme…”
Copyright (c) Art by Rekkebo
PERSONAL ARTISTIC STYLE
An important part of the process of moving forward in my artistic development, is to find my personal style. What do I want to tell and how do I want to express that with painting brushes? What does my language, my dialcet, my vocabulary look like on the canvas?
Shape, color, surfaces, light, shadow, directions. There is a lot to keep track of for a quirky art student. There are many choices to make. And if you choose one, you often rule out another. One day I was focusing on winding hair… and had a lot of fun!
PERSONLIG STIL
En viktig del i prosessen for å komme videre i min kunstneriske utvikling er å finne min personlige stil. Hva vil jeg fortelle og hvordan vil jeg uttrykke det med pensel? Hvordan er min maleriske dialekt, mitt språk, mitt vokabular? Hvordan ser det ut på lerretet?
Form, farge, flater, lys, skygge, retninger. Det er mye å holde styr på for en skarve kunststudent. Det er mange valg man må ta. Og velger du det ene, velger du ofte bort det andre, fordi bildet må jo henge sammen. En dag hadde jeg fokus på svingete hår… Det var gøy!
Copyright (c) Art by Rekkebo
SEE AND BE SEEN
If one is to consider self-portraiture as a form of self recognition – and the mirror as a metaphor to be seen, understood and confirmed – then I think we can quickly conclude that I am reasonably confident in who I am, and that I don’t worry about what others think of me. I’m probably more concerned with painting other faces than my own.
SE OG BLI SETT
Dersom man skal betrakte selvportrett som erkjennelsesform – og speilet som en metafor for å bli sett, forstått og bekreftet – så tror jeg vi kjapt kan konkludere med at jeg er rimelig trygg på hvem jeg er og at jeg gir litt beng i hva andre tenker og tror. Jeg er nok mer opptatt av å male andre fjes enn mitt eget.
Copyright (c) Art by Rekkebo
WHEN YOU STRUGGLE
When you face resistance, you are on the threshold of a new level, it is said. And maybe the resistance you felt turned out to be just a slow door you hadn’t quite opened yet … But hey, everything doesn’t suit everyone.
“You can’t paint something that’s not you,” the teacher said early in the semester
The phrase has rumbled around in my brain since then. I’ve already been focusing on portraits for a year, the stranger portraits the better. To consider yourself in the mirror is certainly a good angle to study a face you know pretty well, and hopefully learn something more, so I try as best I can.
Å MØTE MOTSTAND
Når du møter motstand, står du på terskelen til et nytt nivå, sies det. Og kanskje viser det seg at motstanden du kjente på, bare viste seg å bare være en treg dør du ikke helt hadde åpnet ennå… Men hallo, alt passer ikke for alle.
“Du kan ikke male noe du ikke er”, sa læreren tidlig i semesteret
Den setningen har rumlet rundt i meg mange ganger siden. Jeg har allerede hatt fokus på portretter et års tid, jo rarere tryner jo bedre. Å betrakte seg selv i speilet er jo absolutt en fin innfallsvinkel til å studere et ansikt man kjenner ganske godt og forhåpentligvis lære noe mer, så da gir jeg jernet og prøver så godt jeg kan. Og etterhvert løsner det litt.
Copyright (c) Art by Rekkebo
EXPLORING DIFFERENT EXPRESSIONS
There are many ways to create paintings. What do other artists do? One of my favorite things is trying out different expressions. I love playing with colors and I am constantly trying to get inspired by other artists. Sometimes I use books, other times I go online. After seeing a selection of pictures, I let the impressions sink – often over a meal, a cup of coffee, a nice conversation or a session with the vacuum cleaner if the cat is outdoors. If it’s still difficult to get started, it’s a good idea to take a walk to unleash the creativity. And there are hundreds of ways to paint a picture, because there is not just one truth. So keep going!
Å UTFORSKE ULIKE UTTRYKK
Det er mange måter å lage flotte bilder på. Hva gjør andre kunstnere? Noe av det jeg liker best er å prøve meg fram med forskjellige uttrykk. Jeg er glad i å leke med farger og jeg prøver stadig å la meg inspirere av andre kunstnere. Noen ganger blar jeg i bøker, andre ganger går jeg online. Etter å ha sett et utvalg bilder lar jeg inntrykkene synke – gjerne over et måltid, en kopp kaffe, en hyggelig samtale eller en økt med støvsugeren hvis katten er utendørs. Er det fortsatt vanskelig å komme i gang, er det fint å gå en liten tur ut for å løsne på kreativiteten. Og det er hundrevis av måter å male et bilde på, for det finnes ikke bare en sannhet. Så kjør på!
FROM REALISTIC TO ABSTRACT
For many artists and art teachers it is logical to first learn to draw the object as it appears in reality, and then slowly but surely, abstract more and more, until it may not look like the real motif at all. I wonder if I was born a little abstract, because abstraction is where I feel most at home in the arts! In the sphere of abstraction I see freedom and possibilities for exciting subjective interpretations. It’s a thrill listening to people’s associations, putting totally different perspectives into my paintings. That’s what art is for, to set good thought processes in motion, and adding a little magic to everyday life.
The works you see here are made during the autumn. The size is approximately 75×55 cm and they are made with acrylic paint and charcoal on paper. Maybe some of them will be shown at the next exhibition December 14-15 at the Nydalen Art School in Oslo.
FRA REALISTISK TIL ABSTRAKT
For mange kunstnere og lærere er det logisk at man først lærer å tegne objektet slik det ser ut i virkeligheten, for deretter sakte, men sikkert å abstrahere mer og mer. Helt til det kanskje ikke ligner i det hele tatt. Jeg tror nesten jeg er født litt abstrakt. Det er der jeg kjenner meg mest hjemme i kunsten! I det abstraherte finnes frihet og muligheter for subjektive tolkninger. Det er fint å tenke på at folk assosierer ulike perspektiver og egne historier inn i bildene mine. Det er det kunst er til for; å sette i gang gode tankeprosesser og å tilføre litt magi i hverdagen!
Arbeidene du ser her er laget nå i høst. De måler ca 75×55 cm og er laget med akrylfarge og kull på kraftpapir. Kanskje blir noen av dem med på neste utstilling 14.-15.desember ved Nydalen Kunstskole, i Oslo.
As some of you might know, I’m back at art school again. Hurray! After 6 years of working mostly alone in my studio opportunity knocked and I found what I’ve been dreaming of; a third school year with my favorite teacher Henriette Emilie Finne. Lucky me have been looking forward to this chance since January. Woohoo! Our class is super. Time flies and we are already halfway through the first semester.
TILBAKE TIL KUNSTSKOLEN
Som noen av dere vet, er jeg tilbake på kunstskolen igjen. Hurra! Etter 6 års jobbing alene i atelieret kom muligheten jeg har ventet på; et tredje påbyggingsår med min favorittlærer Henriette Emilie Finne. Jeg har gledet meg siden januar. Klassen er super. Tiden flyr og vi er allerede halvveis i første semester.
Copyright (c) Art by Rekkebo
LIVING AND PAINTING
Every day I simply love putting on my favourite artist smock and get started on today’s work. Well, I do’nt paint all the time – I also sketch, draw, or stretch canvas. I also spend time contemplating living and painting. I never run out work. Good thing I have such an enthusiastic assistant.
LIVET OG KUNSTEN
Det er alltid fint å ta på seg malerhabitten og gå i gang med dagens maleøkt, syns jeg. Jeg maler jo ikke hele tiden da – det hender jo jeg tegner, lager skisser, eller spenner opp lerret. Tidvis sitter jeg også å reflekterer litt over livet og kunsten. Det er nok å ta fatt i. Det er godt å ha en assistent.
Copyright (c) Art by Rekkebo
NICE AND SCARY
Going back to art school is both nice and a little scary. Especially when you have to work for a long and intense periode with the somewhat difficult task: portraits. Here are a few glimpses of my initial work.
SKUMMELT OG MORSOMT
Å gå på kunstskole er fint og litt skummelt. Særlig når man skal jobbe lenge og intenst med noe av det man syns er aller, aller vanskeligst, men også gøyest: Portretter. Her er glimt fra noen uker tilbake i tid
Copyright (c) Art by Rekkebo
SELF PORTRAITS
This fall we are focusing on portraiture and identity; which means you have to study yourself in the mirror in order to learn about light, shadow and form – and I assure you, that’s hard when the “model” is constantly moving from side to side, holding her head in different positions every 20 seconds. Well, here is one of my self portrait studies (acrylic and charcoal on paper 54x67cm)
SELVPORTRETTER
Denne høsten har vi fokus på portrett og identitet; hvilket betyr at man må studere seg selv i speilet for å lære litt mer om lys og form – og det er jo ikke helt enkelt når “modellen” flytter på seg stadig vekk. Her er en av mine selvportrettstudier (akryl og kull på papir 54x67cm)
Copyright (c) Art by Rekkebo
THE BIGGER THE BETTER
Some people like working small, I like big sizes. Here are two of my large portrait studies with quite different expressions (acrylic and charcoal on paper, 120x80cm) – ideas are many, time is limited. Hoping for Santa Claus to bring a few extra hours every day and an extra Sunday Funday!
JO STØRRE, JO BEDRE
Jeg syns det er ekstra gøy å jobbe stort! Her er to av høstens mange portrettstudier med ganske så forskjellige uttrykk, syns jeg (akryl og kull på papir, 120x80cm) – ideer er det nok av! Jeg ønsker meg flere timer i døgnet og en ekstra søndag hver uke!
Copyright (c) Art by Rekkebo
Next exhibition: 14-15. December, Nydalen School of Art, Oslo
Neste utstilling: 14.-15. desember, Nydalen Kunstskole i Oslo
HURRAY! The 100-day project went as clockwork (January 1-April 10). The plan worked out and I kickstarted 2019 with 100 creative sessions in a row. Every single day, all week I worked in my studio. After 100 days of creative work, I was so inspired that I threw myself into a brand new 30 day project, which I managed to finish just in time for my summer job and the upcoming summer holidays. – Oh boy, did I establish some good habits!
30 DAGERS PROSJEKTET MITT
HURRA! 100 dagers prosjektet gikk som smurt (1.januar-10.april). Planen funket og jeg kickstartet 2019 med 100 kreative økter på rekke og rad. Hver eneste dag, hele uka gikk jeg inn i kunstnerbobla i atelieret mitt. Og da de 100 dagene var over, var jeg så inspirert at jeg kastet meg like godt ut i et nytt 30 dagers prosjekt som jeg rakk å avslutte akkurat i tide før sommerjobben tok meg og sommerferien stod for døren. – Snakk om å etablere gode vaner!
Copyright (c) Art by Rekkebo
PROJECT GOALS
I like progress and result! And as a former project manager, I know that project work motivates me; I like that things have a beginning and an end. When professionalism and quality go hand in hand, good things can happen! As a wannabe professional artist, it is important that my products will find buyers, that’s why I want to raise the quality of my work. Fortunately, I know the art of planning and breaking down into affordable sub-goals, hence the projects.
PROSJEKT, MÅL OG DELMÅL
Jeg digger fremdrift og resultat! Og som tidligere prosjektleder vet jeg at prosjektarbeid motiverer meg; jeg liker at ting har en begynnelse og en slutt. Når profesjonalitet og kvalitet går hånd i hånd, kan bra ting skje! Som wannabe helprofesjonell kunstner er det viktig at produktet mitt holder mål, så da må jeg både fornye meg og heve kvaliteten på arbeidene noen hakk. Heldigvis kan jeg kunsten å planlegge og bryte ned i overkommelige delmål, derav prosjektene.
Copyright (c) Art by Rekkebo
STRANGE PORTRAITS
The 100 day project was about drawing weird portraits, the weirder the better. I mainly worked with promarkers on A3 size drawing paper. My goal was to raise the level of creative activity and to take my artistic expression one step further – and I think I succeed! I focused on completing one portrait every day and I’am quite happy with the development.
RARE PORTRETTER
100 dagers prosjektet handlet om å tegne rare portretter, jo rarere jo bedre. Jeg jobbet primært med tusj på papir i størrelse A3 format. Målet var å få opp aktivitetsnivået og å ta ta det kunstneriske uttrykket mitt ett hakk videre – og jeg tror jeg lykkes! Jeg fokuserte på å fullføre ett portrett hver dag og er godt fornøyd med utviklingen.
Copyright (c) Art by Rekkebo
NUDE STUDIES
The 30 day project was about expressing bodily reflections of people, and the work is based on drawing live models. The studies in this project are larger and most of the charcoal sketches and acrylic paintings are made on kraft paper measuring about 70×50 cm or 80×60 cm.
AKT STUDIER
30 dagers prosjektet har mer handlet om å uttrykke hele mennesker og arbeidene er basert på studier av levende modeller. Arbeidene i dette prosjektet er større og de fleste kullskissene og maleriene er laget på kraftpapir om måler ca 70×50 cm eller 80×60 cm.
Copyright (c) Art by Rekkebo
SOCIAL MEDIA
As part of # 100dayartchallenge (January 1st-April 10th) and # 30dayartchallenge (April 11th-May 10th), I shared one photo on Instagram every day and was lucky enough to receive tip-top response along the way. As I decided to close down my art pages on facebook, I publicly shared some tastes from the projects on my personal profile along the way for people to follow.
SOSIALE MEDIER
Som en del av #100dayartchallenge (1.januar-10.april) og #30dayartchallenge (11.april-10.mai) delte jeg ett bilde på Instagram hver dag og fikk god respons underveis. Ettersom jeg har lagt ned kunstsidene mine på facebook, delte jeg offentlige innlegg med noen smakebiter på profilen min underveis slik at flere kunne følge med.
Copyright (c) Art by Rekkebo
130 DAYS IN THE STUDIO = GOOD JOB
130 creative studio days in a row is nothing to giggle about. I know talented artists who struggle to find time and effort to work creatively. And sometimes being a self employed artists feels a bit overwhelming. My coping strategy is setting realistic goals that fit in with everyday life. A few years back I had tiny goals and I am so grateful that this year is of a different caliber. Being able to work on the right project at the right time will eventually set me free to do what I want!
130 DAGER I ATELIERET = BRA JOBBA
130 arbeidsøkter på rekke og rad er ingenting å kimse av. Jeg kjenner mange som sliter med å finne tid og krefter til å jobbe kreativt. Jeg kan også kjenne litt på at hele kunstnerbobla kan være i overkant overveldende innimellom og da er det godt å sette seg konkrete mål som er overkommelige med hvordan livet er akkurat nå. Jeg har hatt veldig små mål i enkelte perioder tidligere og er veldig takknemlig for at dette året er av et annet kaliber. Det ligger mye mestring og frigjøring av positiv energi når man klarer å jobbe med riktig prosjekt til riktig tid.
Copyright (c) Art by Rekkebo
HAVE A NICE SUMMER
Right now I will take on a summer job to hand in some extra money. After that lies a long-awaited summer vacation. My husband and I have planned so many nice trips together and we will buy an electric bicycle to get us farther than far. But knowing myself, I bet I can’t keep myself away from the studio for the whole summer!
GOD SOMMER
Nå skal jeg bare få unna sommerjobben og hanke inn litt ekstra penger, før en etterlengtet sommerferie for døren. Ektemannen og jeg har planlagt mange fine turer og vi skal kjøpe el-sykkel sånn at vi kommer langt og lenger enn langt. Men kjenner jeg meg selv, klarer jeg neppe å holde meg helt unna atelieret!
Sadly, there is no quick fix to being an artist. You need a bit of talent, ability and willingness to learn, perseverance and time to work hard. Like any other superpower it takes years of practice to find your unique style and most artists do not become famous at all.
So why do I keep on drawing, painting, photographing, printmaking and testing new techniques? And why is my brain always in the mood of creating new projects?
Because creating art is my passion!
Copyright (c) Art by Rekkebo
#100dayproject
The reason I created a 100 day project is to build new habits that help me live the life I want. Modern life is busy, filled with lots of dos and don’ts. We’re online more or less 24/7 clinging to cell phones, listening to books, music and podcasts, attached to PCs and television. Time is limited and we tend to think in headlines and with short concentration span.
Working in my studio gives me time to contemplate what goes on in the world. The slow creative process is kind of a life force that reconnects me with more important stuff. A bit like how a walk in the woods revitalizeme. Some call it recreation, meditation or therapy. I do what nurtures me, what feels right and what I love.
This year I have committed myself to 100 days of daily art practice. Because:
Creativity is a skill and the more I practice, the more skilled I become!
The plan is that every day for 100 days I will be working in my studio with diverse creative projects; small or big doesn’t matter. Every day I will post one pic on my Instagram account. I’d like to say working in my art studio helps me become a better version of myself; happier, kinder and more open-minded. I feel free, the world is limitless! Like some of my first memories.
Growing up
Growing up on a farm back in the days, young children were normally left alone to play outside while their parents took a nap after dinner, before going back to the fields and taking care of their livestock. Like most farm children I enjoyed lots of freedom roaming the hoods, trying to figure out life’s mysteries. My early years of childhood seem to be quite lighthearted and enjoyable. I was curious and excited, had lots of creative energy and hours to spend on my own searching for fun.
Early artist career plan
My dad had plenty of cool tools, so at the age of 4 this little girl was stone carving day after day fully determined to become a sculptor and make gigantic statues. A few weeks later I gave up because I couldn’t find stones that would let me form them the way I wanted; the materials were either too hard or too soft. And my wrists were really hurting from all the hammering. Then I tried working with clay from the seashore without significant success.
Since neither my carpentry did come out like I wanted, I went back to drawing, encouraged by Grandma who was happy to model for me every day. At the age of 5 I had my first art exhibit in Grandma’s house. All the neighbors were invited and Grandma served coffee and homemade cakes. To my big surprise I sold my first drawing. And Grandma told everyone that I was going to become an artist.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Years passing by
Through adolescence I was sketching, drawing and writing for hours every night. I hardly had time to sleep. But then it all stopped. For years and years, life was filled with sports, parties, studies, jobs, friends and family life. Many good years, by all means, but my creative spirit was not nurtured except for a few lucky hours every now and then. Some nights I skipped sleeping, or I couldn’t sleep, because my brain was in creative modus.
Dreamt I was painting
During sleep I dreamt I was painting large canvases with strong colors, weird and wonderful, abstract motives. Luckily I discovered an art school in my hood and took a summer class. Half way through my second day in summer class, I had kind of a spiritual awakening and a feeling of being connected with something I’ve always looked for. I felt I had no choice, that I finally had found my calling, so I attended the art school. The next two years were intense in so many ways. So many things to learn, so much work, so much fun!
Inspiration exists, but it has to find you working. (Pablo Picasso)
Building successful habits
There are many “where do I stand, where do I want to go” exercises, loads of reflection and evaluation programs to carry out. But I like to keep things simple:
1. Where do I want to put my energy and How do I do that?
2. Put first things first. Every day.
3. Step by step, I will get there.
On my journey to being an artist, I skip a lot of nice things like travelling and socializing with friends. My everyday life consists of daily routines, small steps towards new achievements.
Unlike most of my fellow students from art school, who are struggling with full time jobs and busy days, most of my days are open. I have decided to focus on what I love most. I am determined to follow my heart and my dream.
I still dream
I still dream that I make art while sleeping; I still dream I paint large canvases. They are a lot better than the ones I make during the day. Therefore:
The #100dayproject is one of my tools to be capable of painting those beautiful pieces.
If I create from the heart, nearly everything works; if from the head, almost nothing. (Marc Chagall)
The year of the pig will hopefully bring dedication, commitment, progress, originality and thrilling possibilities for me and my artwork. I will work hard and set small goals every day!
Copyright (c) Art by Rekkebo
PÅ NORSK
Det ingen snarveier for å bli kunstner. Du trenger talent, evne og vilje til å lære, tid og utholdenhet til å jobbe hardt. Det tar mange år med jobbing for å utvikle din unike stil og de fleste kunstnere blir ikke berømte i det hele tatt.
Så hvorfor fortsetter jeg å tegne, male, fotografere, skrive og teste nye teknikker? Og hvorfor kommer hjernen min alltid opp med masse ideer til nye prosjekter? Fordi at:
Å lage kunst er min lidenskap!
# 100dagerprosjektet
Grunnen til at jeg gjør et 100 dagers prosjekt er for å etablere nye vaner som hjelper meg til å leve det livet jeg ønsker meg. Ukene er travle, fylt med mange gjøremål. Vi er nesten alltid pålogget, klamrer oss til mobiltelefoner, lytter til bøker, musikk og podcaster, vi sitter foran PCer og TV. Tiden er knapp, vi tenker ofte i overskrifter, har kort konsentrasjonsevne og hopper raskt fra det ene til det andre.
Arbeidet i atelieret gir meg ro til å gruble over hva som foregår i verden. Den kreative prosessen tar tid og er en slags kraft som kobler meg på igjen, et slags kompass som gir retning, innsikt og perspektiv. Litt som en tur i skogen gjenoppliver meg etter en stressende dag. Noen kaller det rekreasjon, meditasjon eller terapi. For meg handler det å være i ett med seg selv og omgivelsene, å være tro mot seg selv, å gjøre det som er bra for meg!
I år har jeg forpliktet meg til 100 dager med daglige kreative økter. Fordi:
Kreativitet er en ferdighet og jo mer jeg øver, jo dyktigere blir jeg!
Planen er at skal jeg jobbe i atelieret mitt hver eneste dag i 100 påfølgende dager med ulike kreative prosjekter; små eller stor spiller ingen rolle – og poste ett bilde på instagram. Jeg vil nesten påstå at å jobbe i atelieret hjelper meg å bli en litt bedre versjon av meg selv; lykkeligere, snillere, åpen og imøtekommende. Jeg føler meg fri, verden er ubegrenset! Slik noen av mine første minner er.
Oppvekst
Jeg vokste opp på en liten gård på den tiden barn var ute og lekte mens foreldrene tok en fortjent middagslur, før de gikk tilbake til åker og fjøsstell. Jeg hadde stor frihet til å utforske livets mysterier og minnes mine tidlige barndoms år som spennende og morsomme. Jeg var vitebegjærlig, hadde masse kreativ energi og et hav av tid til å gjøre alt som var gøy.
Pappa hadde massevis av kule verktøy som jeg fikk låne, så i 4 års alderen satt jeg dag etter dag og hugget i stein, fast bestemt på å bli billedhugger og lage enorme statuer. Noen sommeruker senere ga jeg opp, fordi jeg ikke fant stein som lot seg bearbeide slik jeg ønsket; steinene var enten for harde eller for myke. Og håndleddene mine verket etter all hamringen. Deretter forsøkte jeg å lage skulpturer av leire fra fjæra, uten nevneverdig suksess.
Etter som heller ikke snekkerprosjektene ble slik jeg ville, gikk jeg tilbake til tegning. Farmor heiet på meg og satt modell så ofte jeg ville. Jeg var rundt 5 da jeg hadde jeg min første kunstutstilling i farmors stue. Alle naboene var invitert, og farmor serverte kaffe og hjemmelagde kaker. Til min store overraskelse solgte jeg en tegning. Og farmor fortalte alle at jeg skulle bli kunstner når jeg ble stor!
Årene går
Gjennom barne- og ungdomsskolen skisset, tegnet og skrev jeg i timevis hver kveld. Jeg hadde knapt tid til å sove. Men så endret alt seg og de neste årene var livet fylt med sport, kjærester, fester, studier, jobber, venner og familieliv. Mange gode minner, for all del, men mine kreative talenter lå stort sett brakk bortsett fra noen få timer nå og da. Enkelte netter droppet jeg å sove, eller jeg kunne ikke sove, fordi hjernen min var i kreativ modus.
Drømte at jeg laget store malerier
Ofte drømte jeg at jeg malte store bilder med sterke farger og merkelige, fantastiske, abstraherte motiver. Til alt hell oppdaget jeg en kunstskole i nabolaget og meldte meg på et sommerkurs.
Den andre dagen på sommerkurset fikk jeg en sterk aha-opplevelse og en bestemt følelse av endelig å ha hadde funnet det jeg alltid hadde lett etter. Jeg kjente at jeg ikke hadde noe valg, og søkte meg inn på billedkunstutdanningen. De neste to årene var intense på så mange måter. Så mange ting å lære, så mye arbeid, så mye moro!
Inspirasjon eksisterer, men ikke uten at du jobber. (Pablo Picasso)
Copyright (c) Art by Rekkebo
Lag gode vaner
Det er mange “hvor står jeg, hvor går jeg” øvelser, utallige refleksjons- og evalueringkurs man kan ta. Men jeg liker å gjøre ting enkelt:
1. Hva ønsker jeg å bruke energien min på og Hvordan gjør jeg det?
2. Gjør det viktigste først. Hver dag.
3. Sakte, men sikkert vil jeg komme dit jeg vil.
På veien mot kunstnerdrømmen, dropper jeg stadig fine ting som å reise og å være sammen med venner. Hverdagene består av daglige rutiner, små skritt mot utvikling og mestring. I motsetning til mange av mine medstudenter fra kunstskolen, som sliter med heltidsjobber og tidsklemme, er de fleste av mine dager åpne. Fordi: Jeg ønsker å fokusere på det jeg elsker mest. Jeg er fast bestemt på å følge mitt hjerte og min kunstnerdrøm.
Kunstnerdrømmen
Jeg drømmer fortsatt om kunst mens jeg sover. Jeg drømmer fortsatt at jeg maler store, vakre bilder. Og de er mye bedre enn de jeg lager i løpet av dagen. Så derfor:
# 100dagersprosjektet er et av verktøyene mine for å lære meg å male de vakre bildene.
Hvis jeg lager ting fra hjertet, fungerer nesten alt! (Marc Chagall)
Grisens år vil forhåpentligvis bringe engasjement, fremgang, originalitet og uventede muligheter for meg og min kunst! Jeg skal jobbe hardt og sette små mål hver dag!
This year’s summer project was great fun! Lately I’ve been working on some quite big canvases. There have been canvases on the floor and canvases on the wall. I’ve been painting high and low.
Copyright (c) Art by Rekkebo
My big hot summerproject
Oslo had an extraordinary hot summer this year, approximately three months with hardly a cloud on the sky and only a few drops of rain. So I’ve painted in cool mornings, dripping of sweat in the heat of the day, I’ve painted in afternoon sun and in breezy evening shadows. Luckily I’ve managed to stay focused and worked passionate, only interrupted by daily swimming in the river Akerselva, lovely meals in the nearby woods and inspiring conversations with family, colleagues and friends.
Vibrance
They say artist put a lot of themselves in everything they make. A friend recently told me that my vibrant colors reflect my energy and personality. I believe my friend somehow recognize parts of herself in my paintings. It’s called resonance and that’s perhaps when art is at its best!
Copyright (c) Art by Rekkebo
Life is good!
To be able to paint every day for an extended period is truly amazing. Every now and then I give myself a challenge, just to make sure I don’t fall into laziness, boredom or stagnation. I try to create goals for my own progress.
Lately I’ve worked in big formats using intuitive, abstract, expressive and other formal training techniques in the attempt of creating reflective paintings with more additional hints of figuration than ever before. A somewhat weird and wonderful working process mixing logic and intuition.
Courage and flow and are key words in this working process. Throughout the process I’m open to what adventures might visualize on the canvas instead of trying to manufacture and control things. To me, working intuitively is like contemplating the ideas of everyday mysteries in a new context.Changes are inevitable, both in life and in the painting studio. Throughout the creative process I try to reflect on how I embrace them.
Some claim that intuitive painting is a means to get in touch with their inner selves, or even to heal emotions.
To me it’s all about playfulness, new possibilities and having a good time while painting. That doesn’t rule out the fact that frustrations and difficulties doesn’t pop up when you least expect them. Believe me, they do. But the good news is: you can always paint over and start all over again, or you might take a closer look and take on a new path. There are many ways to finish a painting, and I’m the boss!
After days of painting I’ve left the canvases to “mature” for some time trying to figure out what’s the best next step. While some canvases have a rest, others get started or continued. That way I always have several paintings in the making and I never run out of work. I almost wish this summer would last forever!
Exhibitions
And, of course, it is always nice to be asked to show your work in galleries abroad (New York, Italy, Portugal) or in more local settings. Hopefully some of these big canvases will find their way to Våler Kunstfestival 17-19 august 2018.
Copyright (c) Art by Rekkebo
PÅ NORSK
Årets sommerprosjekt var veldig gøy! I det siste har jeg jobbet med store malerier. Det har vært malerier over alt, på gulvet og på veggene. Jeg har malt høyt og lavt.
Oslo hadde en het, lang sommer i år; tre måneder med skyfri himmel og noen få regndråper. Jeg har jobbet meg gjennom varme morgener, middagshete, ettermiddagssol og milde aftener. Heldigvis har jeg klart å holde fokus og malt lidenskapelig, bare avbrutt av daglige svømmeturer i Akerselva, nydelige måltider i nærskogen og inspirerende samtaler med familie, kolleger og venner.
De sies at kunstnere legger mye av seg selv i det de gjør. En venninne fortalte nylig at mine livlige fargevalg gjenspeiler min energi og personlighet. Jeg mistenker at hun kanskje gjenkjenner deler av seg selv i bildene mine. Det kalles visst resonans og det er kanskje da kunsten er på sitt beste!
Livet er herlig!
Å kunne male hver dag over en lengre periode er helt herlig! Med jevne mellomrom gir jeg meg selv utfordringer for å være sikker på at jeg ikke bukker under for latskap, kjedsomhet eller stagnasjon. Jeg setter meg mål for å oppnå fremgang.
I det siste har jeg jobbet i store formater og brukt intuitive, abstrakte, kraftfulle og blandet teknikker i håp om å skape malerier med dybde og hentydninger til figurasjon enn tidligere. En spennende og gøyal arbeidsprosess der intuisjon og logikk blandes.
Fryktløshet og fri flyt og er nøkkelord i denne arbeidsprosessen der jeg åpner opp for hvilke eventyr som visualiserer seg på lerretet i stedet for å prøve å kontrollere. For meg er intuitivt arbeid en fin måte å reflektere over hverdagens mysterier i en ny sammenheng. Endringer er uunngåelige, både i livet og i maleprosessen. Gjennom den kreative prosessen prøver jeg å reflektere over hvordan jeg omfavner dem.
Noen hevder at intuitivt maleri er et middel til å komme i kontakt med deres indre, eller til og med å helbrede følelser.
For meg handler det om lek og moro, om nye muligheter og å være til stede i nuet mens jeg maler. Dette utelukker selvsagt ikke at frustrasjoner og vanskeligheter dukker opp når du minst forventer dem, for det gjør de. Man da kan jeg alltids male over og begynne på nytt, eller jeg kan ta en nærmere titt og gå videre på en ny sti. Det er mange måter å fullføre et maleri på – og kunstneren er sjefen!
Etter lange dager med jobbing på et maleri, pleier jeg å la det “modne” en stund og reflektere over neste skritt. Mens noen malerier hviler, fortsetter jeg på andre og setter i gang nye. Slik har jeg alltid flere malerier i produksjon samtidig og går aldri tom for arbeid. Jeg skulle ønske denne sommeren varte evig!
Utstilling
Det er selvfølgelig veldig hyggelig å bli forespurt om å vise malerier i gallerier i utlandet (New York, Italia, Portugal) eller ved lokale ustillinger. Forhåpentligvis finner noen av sommerens store malerier veien til Våler Kunstfestival 17-19 august 2018.
Sometimes working in the art studio really sucks. There are days where nothing goes as planned, paintings that never turn out the way you want them to no matter how hard you work. Sometimes art resembles the struggle of life itself; same old shit, back and forth, like a game of ping pong.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Struggling with art is, of course, a minor problem in the world. But art can pinpoint more important things as well and sometimes we all need to get a grip, to take new responses because: More of the same old shit won’t get you where you want!
Earlier I have been suggesting that the artistic process often takes the shape of a loop. In the sense of evolving as an artist the process often goes in circles, or spirals, where you integrate today’s expression with earlier experiences, motives, themes and techniques. This magical process results in a personal artistic language and, as time pass by, you reach new levels and make more interesting art.
To be honest, I’ve been struggling for quite some time, feeling unable to take my artistic process to a higher level. So what to do? Give up, or continue painting the same shit over and over again? Luckily I have some really wise people in my life to discuss important matters with, when reflection on my own doesn’t bring me any further. Thank you, for being part of my life and for lending ears to my artistic frustrations. Brainstorming is da shit; listen closely to experience and open up for new ideas!
Sometimes New Beginnings are disguised as painful endings.
Copyright (c) Art by Rekkebo
It is normal to resist, and even resent changes. But change is somehow the key to the circle of life; seasons come and go, after rain comes sun. Yes, it’s true that a beginning can seem like an end, but when one door closes then another door opens! So what’s perceived as painful and undesirable, often paves the way for something better – and if not better, at least different.
My art project is based on a playful and exploratory process. In my quest for personal artistic expression I explore several possibilities to present expressive abstractions from everyday life. I try to deal with complex settings by taking a closer look, because often a glance under the surface reveals unknown beauty and new paths to follow.
I believe struggling is part of the game, and in order to succeed you need to work through both rainy days and rough seas. I try to embrace the unexpectedness of life and change by working hard and dig deep – but in loose, playful ways – by observation, looking for lucky coincidence on the way. Because I want to enjoy my time on earth, both inside and outside the studio.
PÅ NORSK:
Noen ganger suger det skikkelig å jobbe i atelieret. Det fins dager hvor ingenting går som planlagt, malerier som aldri blir slik du vil, uansett hvor mye du jobber. Av og til minner kunsten om livet selv; det samme gamle, frem og tilbake som å spille bordtennis.
Mine kunstneriske bekymringer er selvfølgelig små, globalt sett. Men kunst kan også si noe om større sammenhenger og innimellom trenger vi nye tilnærminger for å komme videre fordi: Mer av det samme, fører deg ikke dit du vil!
Jeg har tidligere skrevet om at den kunstneriske prosessen ofte går i en loop der du gjenoppfinner deg selv; en magisk prosess der du integrerer dagens uttrykk med dine tidligere erfaringer, motiver, temaer og teknikker. Dette resulterer i et personlig kunstnerisk språk, og etter hvert som du når nye nivåer kan du skape mer interessant kunst.
For å være ærlig, så har jeg slitt litt en stund. Jeg synes ikke at jeg har klart å nå et nytt kunstnerisk nivå og har derfor tidvis vært ganske frustrert. Den som gir seg er en dritt, men er det egentlig noen vits i å male det samme bildet om og om igjen? Heldigvis kjenner jeg noen veldig kloke mennesker som jeg kan diskutere viktige saker med, når refleksjon på egen hånd ikke bringer meg videre. Takk og lov for at dere er en del av livet mitt og for at dere orker å dvele ved mine kunstneriske frustrasjoner. Brainstorming er suverent, andres erfaringer kan fort åpne opp for nye ideer!
Noen ganger er begynnelser forkledd som en smertefull slutt.
Motstand er ofte begynnelsen til endring. Og forandring er nøkkelen til livets sirkel; årstider kommer og går, etter regn kommer sol. Joda, det er sant at begynnelser kan virke som slutten, men når en dør lukkes, åpnes en annen dør! Så det som kan oppfattes som smertefullt og uønsket, baner ofte vei for noe bedre – og om ikke bedre, i det minste annerledes.
Mitt kunstprosjekt baseres på en leken og utforskende prosess. I min søken etter et personlig kunstnerisk uttrykk, undersøker jeg flere muligheter til å presentere uttrykksfulle abstraksjoner fra levd liv. Jeg prøver å håndtere komplekse situasjoner ved å kikke litt nærmere på hva som egentlig skjer og et blikk under overflaten avslører ofte skjult skjønnhet og nye stier å følge.
Jeg tror at det å streve litt er en del av pakka – og for å lykkes, både som menneske og kunstner, må man tåle både motvind og motbakker. Jeg prøver å stå i det, jeg bruker gråværsdagene aktivt til å jobbe systematisk og å grave dypt – men på en løssluppen og leken måte- der jeg ser etter heldige sammentreff underveis. For jeg vil nyte min stund på jorden, både i og utenfor atelieret.
The month of January always gives me a creative kick. This year is now exception. After weeks of darkness and cold weather, the sun is back and amounts of white snow makes nature look amazingly light and beautiful. Mother Nature gives fresh inspiration; her shapes, lines, structures and the graphic winter color scheme make me want to wander off into new paintings. But transforming impressions of nature into a personal artistic language is a complex procedure which requires reflection time, trial and errors. My mantra is therefore: Trust the process!
Copyright (c) Art by Rekkebo
When art teachers say “trust the process” what do they try to tell you? I remember discussing this topic vividly with class mates in art school on several occasions. We all had different views depending on the situation. Here are a few interpretations I have overheard: “It’s a nice way of telling you that you lack talent (ha, ha). It means you need some more experience, so work hard (I damn will). It means you have to carry on till you make it right, you’re the boss!”
When I use the expression towards my art students “trust the process” means believe that you’ve got what it takes! Or if you don’t; ask for help, discuss with colleagues, take a time out and do something else! Then start over again.
Amazingly often the artistic process takes form as a loop where you recycle yourself; a process where you take earlier themes, techniques and motives into a higher stage. Painting is a bit like life itself, you need to grow and sometimes you need to start all over again.
There is no quick fix; you have to work hard to evolve as an artist. Some of my paintings are stuck away for months, even years before I finish them. In the meantime I work on other paintings, or with other techniques, to build up the competence I need. Sometimes I get it right and sometimes I fail. I have fucked up several nearly finished paintings, I even cried a few times over lost beauty – only to realize that the new painting came out a lot better than the version I fucked up.
So trust the process, even if it takes a long time and requires loads of hard work! But most important: Never give up!
PÅ NORSK
Januar pleier å gi meg et realt kreativt kick. I år er intet unntak. Etter uker med mørke og kulde er solen tilbake og den hvite snøen gjør naturen lys, myk og vakker. Moder Jord inspirerer med sine former, linjer, strukturer og vinterens spartanske farger gir meg lyst til å vandre inn i nye malerier. Det å omdanne naturens uttrykk til et personlig kunstnerisk språk er imidlertid en kompleks prosedyre som krever tid for refleksjon, prøving og feiling. Mitt mantra er derfor: Stol på prosessen!
Når kunstlærere sier “stol på prosessen”, hva prøver de egentlig å fortelle deg? Jeg husker vi diskuterte dette emnet heftig ved flere anledninger på kunstskolen. Og alle hadde litt ulike oppfatninger avhengig av sammenhengen. Her er noen tolkninger jeg har overhørt: “Det er en pen måte å fortelle deg at du mangler talent (ha, ha). Det betyr at du trenger litt mer erfaring, så jobb hardt. Det betyr at du må fortsette til du får det til, det er du som er sjefen!”
Når jeg bruker uttrykket“stol på prosessen” overfor mine kunststudenter, betyr det at du må stole på at du har det som skal til! Eller hvis du ikke har det; be om hjelp, diskutere med kolleger, ta deg litt fri og gjør noe annet! Så starter du på’n igjen.
Den kunstneriske prosessen beveger seg i en loop der du gjenoppfinner deg selv; gjennom en kreativ prosess der du tar med deg tidligere temaer, teknikker og motiver opp til et høyere nivå. Maleprosessen er som livet, du må vokse litt og noen ganger må du starte forfra.
Det finnes ingen snarveier; du må jobbe hardt og metodisk for å utvikle seg som kunstner. Enkelte av mine malerier står bortstuet i måneder, eller år før jeg fullfører dem. I mellomtiden jobber jeg med andre malerier, eller med andre teknikker, for å bygge opp kompetansen jeg trenger. Noen ganger får jeg det til og andre ganger ikke. Jeg har ødelagt flere ferdige malerier jeg anså for å være nesten ferdige, jeg har felt tårer over tapt skjønnhet – bare for å innse at det omarbeidede maleriet ble mye bedre enn den tidligere versjonen.
Så stol på prosessen, selv om det tar lang tid og krever hardt arbeid! Og viktigst av alt: Gi aldri opp!
Everyday life is quite busy. Quite time consuming, actually. There are bills to pay, meals, clothes, phone calls and floors to scrub. We face blue Mondays, early mornings, sickness, crowded buses, busy days, boring meetings, rainy afternoons and late evenings. Family and friends. Birthdays, weddings and funerals.
– So when do you paint?
Sometimes life blows harder than the wind, and navigating through rough seas feels a bit overwhelming. It’s hard to focus. What is most important; today and tomorrow, in short sight and in a longer perspective? What’s important to me, where is my goal and how do I prioritize to get there? Do I need to set a new course?
24 hours and 7 days a week is hardly enough time to pull everything off. The trick is how to live life in order to accomplish what I want most. Where do I want to spend my energy? The answer is quite easy:
I want to paint more! So how on earth do I organize my days so I can paint more? Which time consuming thieves do I have to let go of?
As many of you already knows, social media, exhibitions and social gatherings are therefore not among my priorities at the moment. Because I want to paint more!
Copyright (c) Art by Rekkebo
På norsk:
Hverdagene er fylt med ulike tidkrevende gjøremål. Vi har regninger å betale, daglige måltider, klær, telefonsamtaler og gulv å vaske. Vi møter blåmandager, grytidlige morgener, sykdom, overfylte busser, travle dager, kjedelige møter, regnfulle ettermiddager og sene kvelder. Familie og venner. Fødselsdager, bryllup og begravelser.
-Hvordan få tid til å male?
Innimellom blåser livet kraftigere enn vinden, å navigere på hverdagens bølger føles tidvis litt overveldende. Det er vanskelig å fokusere. Hva er viktigst; i dag, i morgen, på kort og på lang sikt? Hva er viktigst for meg, hvor er målet mitt og hvordan prioriterer jeg for å komme dit? Må jeg sette ny kurs?
24 timer og 7 dager i uken er sjelden nok til å rekke alt man ønsker. Trikset blir derfor å regissere livet mitt slik at jeg har reelle muligheter til å oppnå det jeg ønsker aller mest. Hvor og hvordan vil jeg bruke min energi? Svaret er enkelt:
Jeg vil male mer! Så hvordan organiserer jeg dagene mine slik at jeg kan male mer? Hvilke tidstyver kan jeg gi slipp på?
Som mange av dere allerede vet er sosiale medier, utstillinger og sosiale sammenkomster derfor ikke blant mine prioriteringer for øyeblikket. Fordi jeg vil male mer!
Lucky me: I’m kick starting my artistic year with a little help from my talented son. He is creative, fun to be with, and has finally found time to do some sketching.
A few tips and tricks
Since he’s quite an ambitious young man, I take the opportunity to teach him a few small tricks that might make his artistic process a little easier. I wonder what direction his artistic path will turn. In kindergarten his art teacher named him “the expressionist” and we were told he was quite talented with a bright future! Imagine how proud we were, hearing that 🙂
Having fun is most important
The most important thing about doing art, though, is to have fun along the way! If something is really, really fun you will find the time to do more of it! And here we go again…
PÅ NORSK:
Heldige meg: Jeg kickstarter det kunstneriske året med drahjelp fra min talentfulle sønn. Han er kreativ, morsom å være sammen med og har endelig litt tid til overs for å lage noen skisser.
Noen tips og triks
Etter som han er en relativt ambisiøs ung mann, benytter jeg anledningen til å lære bort noen små triks som kan fremskynde den kunstneriske prosessen. Jeg lurer sånn på hvilken retning hans kunstneriske bane kommer til å ta. I barnehagen kalt kunstlæreren ham for «ekspresjonisten” og vi ble fortalt at han var ganske så talentfull og kunne gå fremtiden lyst i møte! Gjett om vi var stolte da 🙂
Viktig å ha det gøy underveis
Men det aller viktigste med kunsten, er jo selvsagt å ha det gøy underveis! Hvis man har det tilstrekkelig gøy, så finner man alltids litt tid til å gjøre mer av det som er gøy. Og så baller det på seg…
I am thrilled to announce young Mr M – my brand new art cat in the making. He seems to be picking it up real fast, and I have high hopes he will bring some nice contributions into my studio. Today we are working on some portraits. Guess one of them will find a new home pretty soon!
Copyright (c) Art by Rekkebo
Debut in blue His first day in the studio ended with blue toes, so I had to clean his feet with water after a big jump on to the table where I was mixing colours. Yes, acrylic colours are water soluble.
Tasty brushes
For the time being young Mr Art Cat preferes chewing on the paint brushes, looking at the colours and trying to catch the brushes while I’m working on the cavases.
Sharing a snack, taking a walk
After working for some time we normally share a snack. And if the weather is fine we take a walk in the nearby woods.
Old Mr G left us – young Mr M is taking over
Some of you will remember that my first art cat and brilliant coach Mr G sadly left this world due to illness, and left me in deep grief a few years back. They say deep sorrow comes from deep love. Mr G and I spent nearly 10 years together and I loved every single minute. Mr G seemed to love hanging out with me while working on my pieces and I am very greatful for all his mysterious contributions. I look forward to have young Mr M by my side from now on.
Portraits
Here we are working on some portraits. Guess one of them portraits will hang on someone’s wall pretty soon. Check out my HOMEPAGE for more pics http://www.rekkebo.com/
PÅ NORSK: Jeg er glad for å presentere unge Herr M – husets splitter nye kunstkatt. Han ser ut til å plukke det opp kjapt og jeg har store forhåpninger til at hans bidrag inn i min kunstnertilværelse.
Blå debut
Hans første dag i atelieret endte med blå tær, slik at jeg måtte vaske potene rene med lunkent vann, etter et kjempehopp opp på bordet hvor jeg var i ferd med å blande farger. Ja, akrylfarger er heldigvis vannløselige, så det gikk helt fint.
Tygger på penslene
For tiden er han mest interessert i å tygge på penslene, men han ser også på fargene og så prøver han selvsagt å fange penslene mens jeg jobber på de liggende lerretene. Når lerretene står på staffeliet sitter Unge Pus og stirrer med sitt uutgrunnelige blikk.
Dele en matbit, tar en tur
Etter en jobbeøkt tar vi oss en liten matbit. Og er det fint vær går vi en tur i skogen i nærheten.
Old Mr G forlatt oss – ung Mr M tar over
Noen av dere husker nok at min første kunstkatt og utmerkede coach Herr G dessverre forlot denne verden på grunn av sykdom. Det sies at dyp sorg kommer fra dyp kjærlighet. Herr G og jeg tilbrakte nesten 10 år sammen og jeg elsket hvert minutt. Herr G trivdes i atelieret, særlig vinters tid, og jeg er evig takknemlig for alle hans mystiske bidrag. Nå ser jeg frem til å ha unge Herr M ved min side i mange år fremover.
Portretter
Her jobber vi med noen portretter. Ett av portrettene kommer nok til å henge på noens vegg ganske snart. Sjekk gjerne ut HJEMMESIDEN min for flere bilder http://www.rekkebo.com/
I sure was hoping to paint a lot this summer, but sometimes life has it’s own plan. This summer our family took on a new mission; sweet Mr Kitten arrived and we immediately fell in love with this charming little fellow.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Checking out Mom’s studio
We slowly introduced Mr Kitten to both his new home and human family, Dad’s cooking, tree climbing with Human Brother and Mom’s paint brushes, hoping that in time Mr Kitten will fancy hanging out in the art studio with Mom. And surprice, surprice Mr Kitten seems to love art – especially since it comes with treats and hugs.
Artists and their cats
I know quite a few artists who enjoys the company of their fury friends. Cats seems to go well together with the free artistic spirits. I myself find cats truly inspiring and in secrecy I tend to call my black and white kitten Salvador. Guess I will have to buy this book.
Please check out my Homepagefor more info about my work.
PÅ NORSK: Jeg hadde håpet å male mye i sommer, men noen ganger tar livet nye vendinger. Denne sommeren påtok familien seg et nytt viktig oppdrag; denne herlige lille kattepusen kom til oss, vi forelsket oss i den lille karen og tilbrakte nesten all tid sammen med ham.
Sjekk ut mors studio
Vi introdusert kattungen sakte men sikkert for sitt nye hjem og menneskefamilie, for fars matlaging, menneskebrutterns treklatring og mors malepensler, i håp om at kattungen etter hvert vil komme til å like seg i atelieret med mamsen. Og til min store glede virker det som om kattungen liker kunst – særlig fordi det følger godbiter, kos og klemmer med.
Kunstnere og kattene deres
Jeg kjenner ganske mange kunstnere som nyter selskapet av sine firbente pelskledde venner. Katter synes å gå godt sammen med frie kunstneriske sjeler. Jeg synes katter er inspirerende på så mange ulike måter og i hemmelighet kaller jeg vår svart -hvite kattunge for Salvador. Tror nesten jeg blir nødt til å kjøpe denne boken.
As a social anthropologist I’m interested in people from different cultures and what happens in meetings between people; the interesting thing is who we are when intaracting with others. Art intervenes in human life through portrayals that give insight into the hidden realms. In this way art resembles psychology and anthropology: It’s all about understanding human nature, or capturing the soul.
Copyright (c) Art by Rekkebo
“You use a mirror to see your face; you use works of art to see your soul.”
George Bernard Shaw
I paint portraits because I like people. Humans are both alike and different. But most of all I think it’s about the relationship you have with others. Often people perceive the same person in different ways, and it boils down to like or dislike.
The deeper beneath the surface you get, the more likely you find that you like a person. Many of us have experienced that someone we initially thought we did not like, proved to be both pleasant and interesting. I hereby challenged you to dig a little deeper into the matter next time you think you dislike someone!
When I paint portraits, I like to portray someone I know, but rarely ask them to model for me while painting. My method is more intuitive and expressive, and I paint people as I think them. In this way, my working process is quite similar to how the author creates a character.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Then comes the most exciting part; how the images are perceived by others. I could write books on these associations and the stories are a great source of further inspiration!
Art does not reproduce what we see; rather, it makes us see. Paul Klee
Som sosialantropolog er jeg interessert i mennesker fra ulike kulturer og hva som skjer i møter mellom mennesker; det interessante er hvem vi blir sammen med andre. Kunst griper inn i menneskets liv gjennom skildringer som gir innblikk i skjulte sfærer. På denne måten ligner kunst på psykologi og sosialantropologi: Alle fagfeltene handler om å forstå menneskets vesen, eller å fange menneskets sjel.
“Du bruker speilet for å se ansiktet ditt; du bruker kunstverk for å se sjelen din.” George Bernard Shaw
Jeg maler portretter fordi jeg liker folk. Mennesker er både like og forskjellige utenpå og inni. Men mest av alt tror jeg det handler om hvilke relasjon du har til andre. Det er mange eksempler på at folk oppfatter en og samme person som veldig forskjellig, det koker ofte ned til å like eller ikke like.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Det beste er jo at jo dypere under overflaten du kommer, jo mer sannsynlig er det at du oppdager at du liker vedkommende. De fleste av oss har vel opplevd at noen vi i utgangspunktet trodde vi ikke likte, viste seg å være både hyggelige og interessante. Så herved utfordres du til å gå litt dypere inn i materien neste gang du misliker noen!
Når jeg jobber med portretter liker jeg å ta utgangspunkt i folk jeg kjenner, men uten at de sitter modell for meg mens jeg maler. Min metode er mer intuitiv og ekspressiv, jeg maler folk slik jeg fornemmer dem, ikke nødvendigvis slik de ser ut. På denne måten ligner metoden mer på forfatterens som skaper en karakter.
Det mest spennende for meg, er ikke hva jeg selv tenker og ønsker å formidle, men hvordan bildene oppfattes av andre. Jeg kunne skrevet bøker på bakgrunn av andres assosiasjoner. Historiene er en stor kilde til videre inspirasjon!
“Kunsten reproduserer ikke det vi ser; kunsten gir oss mulighet til å se.” Paul Klee
Ta gjerne en titt på hjemmesiden min for flere bilder
Recently I was telling you about my parallel art processes and that I prefer to work on several themes in order to try out different ideas and new techniques. Artist have different working styles, some go really deep and create more or less the same picture over and over again.
Copyright (c) Art by Rekkebo
My art project is based on a playful and exploratory process, and my quest for personal artistic expression demands hard work and reflections for the choices to be made in order to bring my work where I want.
Instead of working on one piece from start to finish, I rather explore several possibilities at the same time but in different projects; figurative or non figurative, abstract or more naturalistic – there are so many roads to go, paths to walk. I am still young as an artist!
It takes a long time to become young. (Pablo Picasso)
Today’s topic is portraits.
According to Wikipedia “a portrait is a painting, photograph, sculpture, or other artistic representation of a person, in which the face and its expression is predominant. The intent is to display the likeness, personality, and even the mood of the person. For this reason, in photography a portrait is generally not a snapshot, but a composed image of a person in a still position. A portrait often shows a person looking directly at the painter or photographer, in order to most successfully engage the subject with the viewer.”
Who sees the human face correctly: the photographer, the mirror, or the painter? (Pablo Picasso)
I started working on my portrait series because I like people. And I never stop fascinating about how different we look. As a photographer I am trained to work close to people hoping to capture, if not one’s soul, so at least some kind of personality expressed through the motives facial expressions.
Copyright (c) Art by Rekkebo
When portraying people with my camera I prefer a kind of quiet, observing and natural look style, often photographing in black and white, often spending hours with my models.
When painting portraits I work in a completely different way; with bold colours and some wild, expressive strokes. I seldom use models, but I do try to paint close up portraits, retrieving memories from my heart, hoping my paintings will reflect something of interest through the eyes of the beholder.
Nylig skrev jeg litt om mine kunstneriske prosesser og at jeg foretrekker å jobbe med flere temaer parallelt for å prøve ut ulike ideer og teknikker. Kunstnere har ulike arbeidsmåter, enkelte går veldig i dybden og lager mer eller mindre det samme bildet om igjen og om igjen.
Mitt kunstprosjekt er basert på en lekende og utforskende prosess og min søken etter personlig kunstnerisk uttrykk krever hardt arbeid, modningstid og refleksjoner over hvilke valg som må tas for å bringe arbeidet dit jeg vil.
I stedet for å male et bilde fra start til slutt, utforsker jeg flere muligheter samtidig gjennom ulike prosjekter; figurativt eller nonfigurativt, abstrakt eller naturalistisk – det er mange veier å gå, mange stier å utforske. Som billedkunstner er jeg fortsatt ung!
Det tar lang tid å bli ung. (Pablo Picasso)
Dagens tema er portretter.
I følge Wikipedia er portrett f.eks maleri, foto, skulptur eller annen kunstnerisk representasjon av en person hvor ansiktsuttrykket er hovedfokus og hensikten er å vise likhet, personlighet og stemning. Derfor er et godt portrett vanligvis ikke et øyeblikksbilde, men et velregissert bilde av en person i en bestemt setting. Portrettet viser ofte en person som ser direkte på maler eller fotograf, i de beste portrettene engasjeres også betrakteren via blikkontakt med modellen.
Hvem ser menneskets ansikt riktig: fotografen, speilet, eller maleren? (Pablo Picasso)
Copyright (c) Art by Rekkebo
Jeg begynte på denne portrettserien fordi jeg liker mennesker. Jeg slutter aldri å fascineres over hvor forskjellige vi ser ut. Som fotograf er jeg vant til å jobbe tett på folk i håp om å fange, om ikke akkurat sjelen, så i det minste litt personlighet via lys og ansiktsuttrykk .
Når jeg fotograferer forsøker jeg gjerne å få fram en naturlig stemning. For å få til dette tilbringer jeg tid sammen med modellene og ofte fotograferer jeg i svart og hvitt.
Når jeg maler jobber jeg på en helt annen måte; jeg bruker dristige farger og kraftige strøk. Jeg bruker vanligvis ikke modell, men jeg forsøker å male tett innpå livet portretter ved å hente fram minner av folk jeg kjenner i håp om at maleriene vekker interesse og gjenkjennelse hos de som ser dem.
Hvem vet, kanskje er det deg jeg maler neste gang…
Artists have different ways of working. Some plan and reflect on possible themes and ideas, start sketching, paint small pics and then go for the big ones. Others start and finish one painting, before producing a new one. One painting after the other, day after day. Over and over again.
Copyright (c) Art by Rekkebo
My working style is more like setting out on a series of parallel adventures. I do that because I have so many ideas, so many techniques I want to test in order to be able to present to you some of the universes that reside inside me.
Contrary to other artist colleagues I prefer serial paintings. I rarely start less than 6. This way I always have several paintings in progress at the same time. Some brand new, others halfway through, and finally I finish them. All of a sudden I finish LOTS of paintings. What a great feeling!
This kind of working process might seem slow and complicated to you, but it gives me time to reflect and really contemplate what I am doing, and where to go further. My paintings often need time to ripen, they sometimes need new techniques or tiny adjustments before I finish and sign my works.
I like to work systematically and see the paintings turn out the way I want them to. At the same time I can enjoy the variety of working on paintings at different stages depending on time, season and energy levels.
Copyright (c) Art by Rekkebo
For the past two – three years I have been working on several exciting projects, and I admit that time has been shorter than I initially was hoping for. Sometimes life turns out different than expected and all you can do is be patient and wait til the storm calms down.
My aim for this year is to finish about 30 – 40 canvases. And hopefully start some really BIG paintings. But in order to do that I really have to rent a big studio. Maybe I can schedule somewhere for the summer, or even consider painting outside like Edvard Munch used to do …
Kunstnere har ulike måter å jobbe på. Noen planlegger og reflekterer over mulige temaer og ideer, starter med skisser, maler små bilder for så å gå for store malerier. Andre maler ett og ett maleri helt ferdig. Dag ut og dag inn, år etter år.
Min metode går ut på å sette i gang med flere parallelle prosjekter. Jeg gjør det fordi jeg har så mange ideer og teknikker jeg ønsker å teste for å klare å uttrykke universene inni meg.
I motsetning til andre kunstnerkolleger foretrekker jeg å lage serier med malerier. Jeg starter sjelden færre enn 6 samtidig. På denne måten har jeg alltid flere malerier under arbeid samtidig. Noen er tidlig i maleprosessen, andre er halvferdige, noen nærmer seg slutten. Og PLUTSELIG blir jeg ferdig med en hel haug. Det er gøy!
Denne arbeidsprosessen kan kanskje virke treg og komplisert for deg, men metoden gir meg tid til å reflektere og virkelig fintenke på hva jeg driver med og hvor jeg vil gå videre. Maleriene mine trenger ofte tid for å modnes, noen ganger trenger jeg nye teknikker eller små justeringer før jeg er klar til å signere bildene mine.
Jeg liker å jobbe systematisk og se at maleriene blir akkurat slik jeg vil ha dem. Samtidig gir det meg mulighet til å arbeide med malerier på ulike stadier av prosessen avhengig av tid, sesong og energinivå.
De siste par – tre årene har jeg jobbet på flere spennende prosjekter parallelt, og jeg innrømmer at tiden har vært litt knappere enn jeg i utgangspunktet hadde håpet på, men livet blir ikke alltid slik man planlegger. Man får ta tiden til hjelp.
Målet for i år er å fullføre ca 30 – 40 lerreter og forhåpentligvis begynne på noen veldig store malerier. Men for å gjøre det må jeg leie et stort studio. Kanskje jeg kan låne et sted over sommeren, eller kanskje jeg skal male utendørs, slik Edvard Munch gjorde …
A few weeks ago I was lucky enough to spend Saturday making prints at Edvard Munchs Studio at Ekely, Oslo. I must admit, it felt pretty cool entering the great master’s printmaking studio. I am definately living my dream!
Copyright (c) Art by Rekkebo
Edvard Munch behind the scenes
Before starting to work on our own pieces, the three of us enjoyed some interesting behind the scenes stories and also had the opportunity of checking out some of the masters printmaking equipment which is still in use. Oh, I do love those litho stones!
Feeling at home at Ekely
It felt a bit surrealistic thinking that petiti moi was working in Edvard Munch’s printmaking studio where all the great Norwegian printmakers have worked over the years. The atmosphere was super, and so was the teacher! I felt so lucky – and so at home!
Copyright (c) Art by Rekkebo
Summer opening of the outside studio
Coincidentally the opening of the new built outside studio at Ekely was that very same day, and therefore we had the pleasure of having some wine and a nice chat with the boss at the Munch Museum. And of course all the guests was invited to watch the artists working in the studio.
The working process Printmaking involves different techniques and might be both tricky, time consuming and also involves the use of chemicals. Today we focused on engraving and etching.
Etching: To create an etching, artists incise (“draw”) a composition onto a wax-coated metal plate, then soak the entire plate in acid. The acid corrodes the exposed lines and leaves the wax intact, so that when the plate is inked and pressed, the paper absorbs the image in reverse.Rembrandt is one of the original masters of this technique.
Engraving: A less forgiving version of etching (mastered by Dürer), in this process artists incise their image directly onto a metal plate, which is then inked and printed.
One of the pieces I worked on was a birthday present for a dear friend. Hopefully she will enjoy the result!
Copyright (c) Art by Rekkebo
For noen uker siden var jeg så heldig å tilbringe en lørdag i Edvard Munchs grafikkverksted på Ekely i Oslo. Jeg må innrømme at det føltes ganske kult å stige inn i mesterens grafikkverksted. Jeg lever drømmen min, helt klart!
Edvard Munch bak kulissene
Før vi begynte å jobbe med våre egne ting, fikk vi tre “studentene” høre noen interessante bak-kulissene-historier og fikk samtidig muligheten til å sjekke ut noe av mesterens utstyr som fortsatt er i bruk. Jeg rett og slett elsker disse litografisteinene!
Følte meg hjemme på Ekely
Det føltes nesten litt surrealistisk å tenke på at petit moi skulle jobbe i Edvard Munchs grafikkverksted der alle de store norske grafikerne har jobbet. Stemningen var god, og det samme var læreren. Jeg følte meg så heldig – og samtidig så hjemme!
Åpning av utendørsatelieret
Tilfeldigvis var det åpning av det nybygde utendørsatelieret på Ekely samme dag. Vi fikk derfor gleden av å drikke litt vin og slå av en hyggelig prat med sjefen for Munch-museet. Og selvfølgelig ble alle gjestene invitert til å se oss kunstnerne som arbeider i studio.
den grafiske arbeidsprosessen
Grafikk involverer ulike teknikker som kan være både vanskelig, tidkrevende og innebære bruk av kjemikalier. I dag har vi fokusert på koldnål og streketsing.
Streketsning: Dette er den enkleste av de kjemiske metodene for fremstilling av trykkplaten. Først dekkes platens bakside med spritlakk. Billedsiden bestrykes så med etsegrunn (oftest blanding av voks, harpiks og asfalt). Når grunnen er tørr, kan tegningen risses ned i denne slik at metallet blir liggende udekket. Platen legges så i et syrebad for at linjene skal etses inn i metallet.
Koldnål: I første omgang kan det virke som om koldnålsraderingen er den enkleste av dyptrykksteknikkene. Linjene risses ned i kobberplaten med et spisst instrument av stål som holdes og brukes nærmest som en blyant. Stålnålen pløyer metallet opp som en liten plogfure og etterlater rader på hver side av linjen. Det som kjennetegner koldnålsraderinger er de myke, nesten lodne linjene. Teknikken er meget krevende. En koldnålsgrafiker bør ha god øvelse og en følsom hånd.
A year ago we booked a gallery for this year’s U90 art exhibition and together we set out on a journey towards fame and fortune.
Copyright (c) Art by Rekkebo
Preparing for art exhibition – part 3 With only two weeks to go before the U90 exhibition, we gather at the studio for a weekend of hard work. All according to our project plan, of course. We are equipped with canvases, paint and good food to take us through the weekend. Family and friends will probably have to wait until opening night May 7th.
Kill your darlings!
As expected we realise we have to work hard to finish the last paintings, and maybe some of us will have to leave a few babies at home unfinished. Sometimes it feels really hard to kill your darlings, but normally the result gets better, so trust the process!
Copyright (c) Art by Rekkebo
New beginnings: Trust the process!
Lately I have managed to finish most of my smaller works, so this weekend I have brought two premature big paintings to amuse myself with – and hopefully, if I am lucky, take a few steps towards new artistic landscapes.
The past months I have observed that my paintings seems to be turning in to a more figurative direction, so I am quite curious to find out what might inhabit these two new big canvases. The colours are so vivid, I feel need to change to another position in the studio in order to contemplate and express the message. This is how far I got!
Copyright (c) Art by Rekkebo
Brilliant teamwork As the marketing manager/ project coordinator I have made a few efforts towards promoting the project and motivating this hard working team for some extra efforts to get things done on time. OMG! Time flies this spring!
And what a perfect team to work with: I am so lucky to be part of such a brilliant team! My contributions have have never been easier! Thank you, guys! I am impressed!
For et år siden booket vi et galleri for årets U90 kunstutstilling og satte ut på vår felles reise mot berømmelsen.
Forberedelse til kunstutstilling – del 3
Med bare to uker igjen før U90 utstillingen, samles vi i atelieret for en helg med hardt arbeid. Alt i henhold til vår prosjektplan, selvfølgelig. Vi er utstyrt med lerreter, maling og god mat for å ta oss gjennom helgen. Familie og venner vil trolig måtte vente til åpningen 7 mai.
Kill Your Darlings!
Som forventet innser vi at vi må jobbe hardt for å fullføre de siste maleriene, og kanskje blir noen av oss nødt til å forlate noen uferdige “babyer” hjemme. Noen ganger føles det veldig vanskelig å “Kill Your Darlings”, men resultatet blir oftest bedre, så stol på prosessen!
Ny begynnelse: Stol på prosessen!
I det siste jeg har klart å fullføre de fleste av mine mindre arbeider, så denne helgen har jeg tatt med meg to nylig påbegynte store malerier for å leke litt med – og forhåpentligvis, hvis jeg er heldig, ta noen skritt mot nye kunstneriske landskap. De siste månedene har jeg observert at bildene mine ser ut til å dreie mot en mer figurativ retning, så jeg er nysgjerrig på å finne ut hva som bor i disse nye, store lerreteen. Fargene er så kraftige at jeg føler behov for å flytte meg til et annet sted i malerverkstedet for å kunne jobbe med uttrykket. Og jeg kom et godt stykke på vei denne helgen!
Strålende teamarbeid
Som markedssjef / prosjektkoordinator jeg har lagt ned litt innsats for å drive prosjektet og motivere et hardtarbeidende team til ekstra innsats for å få ting gjort i tide. Herregud som tiden flyr denne våren!
Og hvilket perfekt team å jobbe sammen med: Jeg er superheldig som er del av et sånt strålende team! Mitt bidrag har aldri vært enklere! Takk folkens! Jeg er imponert!
