PORTRAITS AND IDENTITY

One of the most difficult things I know is drawing self-portraits, and even worse is painting self-portraits. But this autumn, I had to bite the sour apple and try both. It is not easy to make a portrait look like the model for someone who is reasonably far from hyperrealism. My strength is probably within the world of abstraction; I guess I’m a bit like:

“I don’t paint what I see, I paint it the way I think it might look like in a dream …”

PORTRETT OG IDENTITET

Noe av det aller vanskeligste jeg vet, er å tegne selvportrett og enda verre er det å male selvportrett. Men i høst har jeg måttet bite i det sure eplet og prøve meg på begge deler. Det er ikke helt enkelt å få et portrett til å ligne på modellen for en som ligger rimelig langt unna hyperrealismen. Min styrke ligger nok snarere innenfor abstraksjonenes verden; jeg er nok litt sånn: 

“Jeg maler ikke det jeg ser, men slik jeg tenker at det kunne sett ut i drømme…”

one of my favourite portraits from this autumn

PERSONAL ARTISTIC STYLE

An important part of the process of moving forward in my artistic development, is to find my personal style. What do I want to tell and how do I want to express that with painting brushes? What does my language, my dialcet, my vocabulary look like on the canvas?

Shape, color, surfaces, light, shadow, directions. There is a lot to keep track of for a quirky art student. There are many choices to make. And if you choose one, you often rule out another. One day I was focusing on winding hair… and had a lot of fun!

PERSONLIG STIL

En viktig del i prosessen for å komme videre i min kunstneriske utvikling er å finne min personlige stil. Hva vil jeg fortelle og hvordan vil jeg uttrykke det med pensel? Hvordan er min maleriske dialekt, mitt språk, mitt vokabular? Hvordan ser det ut på lerretet?

Form, farge, flater, lys, skygge, retninger. Det er mye å holde styr på for en skarve kunststudent. Det er mange valg man må ta. Og velger du det ene, velger du ofte bort det andre, fordi bildet må jo henge sammen. En dag hadde jeg fokus på svingete hår… Det var gøy!

“Rough night, where are the diamonds”
was barely dry before she traveled the world and became part of mt favorite poem blog

SEE AND BE SEEN

If one is to consider self-portraiture as a form of self recognition – and the mirror as a metaphor to be seen, understood and confirmed – then I think we can quickly conclude that I am reasonably confident in who I am, and that I don’t worry about what others think of me. I’m probably more concerned with painting other faces than my own.

SE OG BLI SETT

Dersom man skal betrakte selvportrett som erkjennelsesform – og speilet som en metafor for å bli sett, forstått og bekreftet – så tror jeg vi kjapt kan konkludere med at jeg er rimelig trygg på hvem jeg er og at jeg gir litt beng i hva andre tenker og tror. Jeg er nok mer opptatt av å male andre fjes enn mitt eget. 

Study for self portrait
Study for self portrait

WHEN YOU STRUGGLE

When you face resistance, you are on the threshold of a new level, it is said. And maybe the resistance you felt turned out to be just a slow door you hadn’t quite opened yet … But hey, everything doesn’t suit everyone.

“You can’t paint something that’s not you,” the teacher said early in the semester

The phrase has rumbled around in my brain since then. I’ve already been focusing on portraits for a year, the stranger portraits the better. To consider yourself in the mirror is certainly a good angle to study a face you know pretty well, and hopefully learn something more, so I try as best I can.

Å MØTE MOTSTAND

Når du møter motstand, står du på terskelen til et nytt nivå, sies det. Og kanskje viser det seg at motstanden du kjente på, bare viste seg å bare være en treg dør du ikke helt hadde åpnet ennå… Men hallo, alt passer ikke for alle. 

“Du kan ikke male noe du ikke er”, sa læreren tidlig i semesteret 

Den setningen har rumlet rundt i meg mange ganger siden. Jeg har allerede hatt fokus på portretter et års tid, jo rarere tryner jo bedre. Å betrakte seg selv i speilet er jo absolutt en fin innfallsvinkel til å studere et ansikt man kjenner ganske godt og forhåpentligvis lære noe mer, så da gir jeg jernet og prøver så godt jeg kan. Og etterhvert løsner det litt.

playful and happy tonight

EXPLORING DIFFERENT EXPRESSIONS

There are many ways to create paintings. What do other artists do? One of my favorite things is trying out different expressions. I love playing with colors and I am constantly trying to get inspired by other artists. Sometimes I use books, other times I go online. After seeing a selection of pictures, I let the impressions sink – often over a meal, a cup of coffee, a nice conversation or a session with the vacuum cleaner if the cat is outdoors. If it’s still difficult to get started, it’s a good idea to take a walk to unleash the creativity. And there are hundreds of ways to paint a picture, because there is not just one truth. So keep going!

Å UTFORSKE ULIKE UTTRYKK 

Det er mange måter å lage flotte bilder på. Hva gjør andre kunstnere? Noe av det jeg liker best er å prøve meg fram med forskjellige uttrykk. Jeg er glad i å leke med farger og jeg prøver stadig å la meg inspirere av andre kunstnere. Noen ganger blar jeg i bøker, andre ganger går jeg online. Etter å ha sett et utvalg bilder lar jeg inntrykkene synke – gjerne over et måltid, en kopp kaffe, en hyggelig samtale eller en økt med støvsugeren hvis katten er utendørs. Er det fortsatt vanskelig å komme i gang, er det fint å gå en liten tur ut for å løsne på kreativiteten. Og det er hundrevis av måter å male et bilde på, for det finnes ikke bare en sannhet. Så kjør på!

FROM CONCRETE TO ABSTRACT

For many artists and art teachers it is logical to first learn to draw the object as it appears in reality, and then slowly but surely, abstract more and more, until it may not look like the real motif at all. I wonder if I was born a little abstract, because abstraction is where I feel most at home in the arts! In the sphere of abstraction I see freedom and possibilities for exciting subjective interpretations. It’s a thrill listening to people’s associations, putting totally different perspectives into my paintings. That’s what art is for, to set good thought processes in motion, and adding a little magic to everyday life.

The works you see here are made during the autumn. The size is approximately 75×55 cm and they are made with acrylic paint and charcoal on paper. Maybe some of them will be shown at the next exhibition December 14-15 at the Nydalen Art School in Oslo.

FRA KONKRET TIL ABSTRAKT 

For mange kunstnere og lærere er det logisk at man først lærer å tegne objektet slik det ser ut i virkeligheten, for deretter sakte, men sikkert å abstrahere mer og mer. Helt til det kanskje ikke ligner i det hele tatt. Jeg tror nesten jeg er født litt abstrakt. Det er der jeg kjenner meg mest hjemme i kunsten! I det abstraherte finnes frihet og muligheter for subjektive tolkninger. Det er fint å tenke på at folk assosierer ulike perspektiver og egne historier inn i bildene mine. Det er det kunst er til for; å sette i gang gode tankeprosesser og å tilføre litt magi i hverdagen!

Arbeidene du ser her er laget nå i høst. De måler ca 75×55 cm og er laget med akrylfarge og kull på kraftpapir. Kanskje blir noen av dem med på neste utstilling 14.-15.desember ved Nydalen Kunstskole, i Oslo.

Last winter I made several portraits with promarkers, this one is acrylic paint and acrylic markers
This entry was posted in Art school, Learning, Painting, portraits. Bookmark the permalink.