Last weekend I had a great time painting with my colleagues at Studio U90. I simply love the possibility to work side by side with my previous classmates; and have time to watch, learn, encourage and coach each other a long the way. It is great fun following everyone’s process, to see how different paintings and individual styles come alive, to recognize some history in the new works.
Since I prefer working on many parallel projects, I had to choose which project to bring to the art studio, and I honestly had some doubts. However I chose to bring 8 pretty strange canvases from a series I have been working on since last spring, hoping to finish a few of them and possibly receive feedback from my friends and colleagues.
When working on your own, as I am most of the time, the risk is that I get blinded by my own paintings. That is why I prefer to have several projects going on, letting them rest, or mature, for a period and hopefully discover if, or when, I am going in the right or wrong direction.
This series is about taking my techniques a little further and hopefully bring me one step closer to the goal I sometimes glimpse ahead.
Have to work hard as the next exhibition is 7 weeks ahead.
Sist helg hadde jeg noen supre maleøkter med mine kunstnerkolleger i Atelier U90. Jeg simpelthen elsker muligheten av å jobbe side om side med mine tidligere klassekamerater; og ha tid til å se, lære, oppmuntre og veilede hverandre underveis. Det er skikkelig stas å følge prosessen og se hvordan forskjellige malerier og individuell stil blir til, for ikke å si gjenkjenne noens historie i de nye malearbeidene.
Ettersom jeg foretrekker å jobbe med mange parallelle prosjekter, måtte jeg velge hvilket prosjekt jeg skulle ta med meg til helgens maleweekend i atelieret. Jeg var litt i tvil, men valgte å ta med 8 ganske merkelige malerier fra en serie jeg har jobbet med siden i fjor vår, i håp om å fullføre et par av dem og forhåpentligvis få tilbakemeldinger fra mine kunstnerkolleger.
Når man arbeider på egen hånd, slik jeg gjør mesteparten av tiden, er risikoen for at jeg ser meg blind på mine egne malerier. Det er derfor jeg foretrekker å ha flere parallelle prosjekter på gang, og la bildene hvile, eller modne, for en periode og forhåpentligvis oppdage om jeg beveger meg i riktig eller i feil retning.
Denne serien handler om å føre teknikkene mine litt videre og forhåpentligvis føre meg ett skritt nærmere målet som jeg noen ganger ser små glimt av.
Nå er det 7 uker til neste utstilling, så her er det bare å stå på!
