Cat People on Show

Amazing how fast this autumn semester passes. It is time to exhibit and I will showcase paintings from my series Cat People which is inspired by cats I’ve shared my life with.

Time flies

It’s kind of weird, but days fly by, while time almost stands still. I enjoy being a third year student at Nydalen Art School under the wings of my favorite teacher, supervisor and professional artist Henriette Emilie Finne. The timing is perfect and I have already learned a lot. Life sometimes gets a bit hectic, but in a good way. And of course, I get lots of help from my artist assistant, Mr. Muskat, we make a good team.

Tiden flyr

Utrolig hvor fort høstsemesteret går. Det er snart tid for utstilling og jeg viser bilder fra min serie Cat People som jeg har jobbet med on and off de siste par årene. Kanskje ikke så rart at man blir inspirert av de man deler tilværelsen med. 

Det er rart, men dagene flyr, samtidig som tiden nesten står stille. Det er fint å være tredjeårsstudent ved Nydalen Kunstskole under vingene til min favorittlærer, veileder og dyktige kunstner Henriette Emilie Finne. Timingen er perfekt og jeg har lært masse allerede. Det blir litt hektisk innimellom, men heldigvis på en god måte. Og så har jeg jo kunstnerassistenten min Herr Muskat, vi er et godt team.

My assistant in the studio
Copyright (c) Art by Rekkebo

Who am I as an artist?

The autumn semester is mainly about who I am as an artist and we focus on portraits and self-portraits. We learn different methods to approach light, shadow and form. Exciting to see the classmates’ personal style emerging. For me it is unusual to work with self-portraits, it feels strange to be my own model – but it is convenient to find a model in the mirror. Some art critics claim that every portrait “really” is a self-portrait. People see different things, that’s for sure!

“Art is not what you see, but what you make others see.”

― Edgar Degas

Hvem er jeg som kunstner?

Høstsemesteret handler om hvem jeg er som kunstner og vi fokuserer på portrett og selvportrett. Vi lærer ulike metoder for å nærme oss kjernen av problematikken gjennom studier av lys og form. Spennende å se hvor ulikt klassen løser oppgavene med sin personlige stil. Det er uvant å jobbe med selvportretter, litt rart å skulle være sin egen modell – men det er jo veldig praktisk å alltid ha en tilgjengelig modell  i speilet. Enkelte kunstkritikere mener at et hvert portrett “egentlig” er et selvportrett. Folk ser ulike ting og det er bra!

“Kunst er ikke hva du ser, men hva du får andre til å se.”

– Edgar Degas

Finding my personal style

It is quite difficult to know what one’s personal artistic style looks like. Therefore we are encouraged to collect things that we like and that mean something to us. We hunt old sketchbooks, drawings, paintings. Looking through photo albums, textiles and household utensils in search of ourselves. What do these things represent and how can I bring some of these elements into my art? What do other artists do, what constitutes their personal style? 

Å finne sin personlige stil 

Det er ikke helt enkelt å vite hva som er ens personlige kunstneriske stil, derfor oppfordres vi til å samle på ting vi liker og som betyr noe for oss. Vi går gjennom gamle skissebøker, tegninger, malerier. Ser gjennom fotoalbumer, tekstiler og husgeråd i jakten på oss selv. Hva representerer disse tingene for meg og hvordan kan jeg bruke dette i min kunst? Hva gjør andre kunstnere, hva utgjør deres personlige stil?

From my Cat People series
Copyright (c) Art by Rekkebo

What do other artists do?

In our search for inspiration the class visits artist studios. We flip through loads of art books, watch art films, join lectures, discussions, we google and go to exhibitions. We try different techniques and methods. We learn many useful tools and practice until we get it.

Hva gjør andre kunstnere?

I vår søken etter inspirasjon drar klassen på atelierbesøk hos andre kunstnere, blar i massevis av kunstbøker, ser kunstfilmer, har forelesninger, diskuterer, googler og går på utstillinger. Vi prøver ulike teknikker og metoder. Vi lærer mange nyttige verktøy og vi øver helt til vi får det til!

Working process

I prefer the working process where I first think of some possible ideas, then make a number of simple small sketches, before continuing to work on a few interesting sketches before I set the work aside to mature. I normally have several ongoing creative processes, therefore I never run out of work. I wish I had an extra day of the week.

Serielle undersøkelser 

Det jeg liker best er nok serielle undersøkelser. Først finner jeg mulige ideer, så lager jeg et antall enkle småskisser, deretter jobber jeg videre med noen av de skissene jeg syns er mest interessante. Noen dager eller uker senere er jeg klar for å jobbe jeg videre. Jeg har alltid flere kreative prosesser gående samtidig, slik at jeg alltid har noe å jobbe med i ledige stunder. Jeg ønsker at døgnet hadde flere timer og at jeg fikk en ekstra ukedag.

Working on a personal theme

I have had a fairly long creative process working on a specific theme for a while, a theme that says something about my being in the world. Throughout my life, I have been concerned with the relationship between animals and humans. Dog and horse owners will surely have many stories to tell. I myself have lived with cats since I was little. I find cats quite magical!

Et personlig tema

Jeg har hatt en relativt lang kreativ prosess og jobbet med et spesifikt tema en stund, et tema som sier noe om min væren i verden. I hele mitt liv har jeg vært opptatt av relasjonen mellom dyr og menneske. Hunde- og hesteeiere vil helt sikkert ha mange historier å komme med. Selv har jeg levd sammen med katter siden jeg var liten. Jeg syns katter er helt magiske!

Copyright (c) Art by Rekkebo

Cat people

Of course, one should not humanize animals, but I sometimes experience that it is possible to communicate with animals. Occasionally there are special moments where I wonder if the animal feels a bit of the same wonder as me.

The family cat we have now, handsome Mr. Muscat has the ability to suddenly “appear” in my head minutes before he enters the front door. Strange, but hardly coincidental. I sincerely doubt that I show up in Mr. Muscat’s head. I am told that during my middle school years I had a cat who always “knew” when I got home: 15 minutes before I arrived (no matter what time of day and from which direction) my cat suddenly appeared at a certain place to wait for me to walk him in. Part of the story is that this particular cat spent his first weeks in an incubator made from my wool socks, the baby kitten was hand fed by me, and he slept in my bed every single night as long as he lived. We were best friends.

Cat people

Man skal selvsagt ikke menneskeliggjøre dyrene, men jeg opplever at det er mulig å kommunisere med enkelte dyr. Det oppstår av og til spesielle øyeblikk der jeg lurer på om dyrene kjenner litt av den samme undringen som meg. 

Katten vi har nå, kjekke Herr Muskat, har det med å plutselig dukke opp i hodet mitt minutter før han kommer inn. Merkelig, men tilfeldig er det neppe. Jeg tviler vel egentlig på at jeg dukker opp i Muskats hode. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg en katt som alltid visste når jeg kom hjem: 15 minutter før jeg ankom (uansett tid på døgnet og fra hvilken retning) dukket katten opp og satte seg til på et bestemt sted for å vente på meg, så gikk vi sammen inn. Det hører med til historien at akkurat den katten lå i kuvøse inni ullsokkene mine og ble matet med tåteflaske de første ukene av sitt liv, og han sov sammen med meg hver eneste natt så lenge den levde. Vi var gode venner.

Art project and personal history

This fall, the third graders have been working to integrate our personal history into the artistic process trying out different approaches. I have pondered over elements that often appear in my work and finally I understood something new. So I guess the striped rugs will be part of my art, since they are connected to some good memories.

Cats have been present in my work for some time. Trying to catch the cats’ essence, I have made cats in different colors and in black and white, I have used charcoal, felt-tip pens and acrylic paint. I have drawn details such as ears, claws and eyes over and over again and tested countless ways to make fur. In the beginning, the cats looked quite realistic, then gradually more and more abstracted.

Eyes reflect the soul, I have heard. I believe the same goes for animal eyes. It is also said that pets and owners become more alike over time. But the pictures you see here are no attempts at self-portraits of me and Mr. Muscat, although he has certainly been present during the creation of the pictures. There is no final word here, you get to look at the motifs in the light of your experiences. Beauty is in the eye of the beholder, and I love listening to people’s associations and interpretations in the showroom.

Kunstprosjekt med personlige elementer

Denne høsten har tredjeklassene jobbet for å integrere vår personlige historie i den kunstneriske prosessen. Vi har forsøkt ulike tilnærminger, jeg har lett og grublet over elementer som ofte dukker opp i mine egne arbeider og plutselig en dag var det som om det løsnet litt, som om jeg forstod et og annet som jeg har lurt på lenge. Så de stripete filleryene blir nok antakelig med meg videre, de gir meg gode vibber. 

Kattene har vært til stede i mine arbeider en god stund. For å få tak på kattenes vesen har jeg laget katter i farger og svart-hvitt, jeg har brukt kull, tusj og akrylmaling. Jeg har tegnet detaljer som ører, klør og øyne om og om igjen. Jeg har testet utallige måter å lage pels på. I begynnelsen var skikkelsene realistiske i utførelsen, etter hvert mer og mer abstraherte. 

Øynene speiler menneskets sjel, har jeg hørt. Jeg tror det samme gjelder dyrenes øyne. Det sies også at kjæledyr og mennesker ligner hverandre. Men bildene du ser her er ikke forsøk på selvportretter av meg og Herr Muskat, selv om han har absolutt vært til stede under tilblivelsen av bildene. Det finnes ingen fasit her, du får selvsagt betrakte motivene i lys av dine erfaringer. Det meste kommer an på øyet som ser og det er alltid gøy å høre andres assosiasjoner og tolkninger i utstillingslokalet.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Exhibition in pre-Christmas rush

An important part of being an artist is to showcase your work. The third graders will take part in the Christmas exhibition at school 14.-15.december 2019. It has been 6 years since I last participated in this group exhibition and I am excited to see other student’s work. But first there are preparations:

The Christmas exhibition is arranged every year and all art students are involved in the entire process. We prepare walls, hang pictures, work together with the curator, we are present during the exhibition, receive the audience and assist with sales. Afterwards sold works get handed out, unsold works get collected and the school is prepared for next term. Exhibition practice is an important part of our learning process and provides important insight into being an artist.

This year the exhibition weekend collides with the pre-Christmas rush. I’m expecting visitors from abroad. There might even be some surprises too, but it’s ok as I live a short walk away. The favorite trail is icy at this time of year, so I must avoid ending up in the icy Akerselva.

There will be 103 works at the gallery. Creating exhibitions with others is beneficial, and there are more chances to come. Sometimes I dream of having my very own gallery.

Follow this link for more pictures from this project

https://www.rekkebo.com/cat-people

Utstilling midt i julestria

En viktig del av det å være kunstner er å vise arbeidene sine. Tredjeklassene tar del i juleutstillingen 14.-15.desember 2019. Det er 6 år siden jeg sist var med på kunstskolens gruppeutstilling og det blir spennende å se hva årets elever stiller ut. Men først er det forberedelser.

Kunstskolens juleutstilling arrangeres hvert år og vi kunststudenter er med på hele prosessen frem til ferdig utstilling. Vi klargjør lokaler, henger opp bilder sammen med skolens kurator, er tilstede under utstillingen, tar i mot publikum og bistår ved salg. Etterpå må utstillingen tas ned, solgte verk leveres ut, usolgte arbeider hentes og skolen må klargjøres for neste semester. Utstillingspraksisen er en viktig del av læringen ved skolen og gir innblikk i det å være kunstner.

Utstillingshelgen kolliderer med førjulsinnspurten og jeg venter hyggelig besøk fra inn- og utland. Kanskje dukker det opp noen overraskelser også, men det går fint ettersom jeg bor en kort spasertur unna. Favorittstien er isete på denne tiden av året, så her gjelder det å unngå å havne i iskalde Akerselva.

I år er det 103 arbeider med på juleutstillingen. Å lage utstillinger sammen med andre er en fin erfaring og det kommer flere sjanser. Av og til drømmer jeg om å ha et helt eget galleri. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Her kan du se flere av bildene jeg har jobbet med til dette prosjektet

https://www.rekkebo.com/cat-people