January Diary 24

In my part of the world winter is still on, but days gradually get longer, and nights shorter, until the summer solstice in June. January light always brings positive energy and I hope this year will bring more time for creativity and playful exploration in my studio. I also hope to keep the seasonal viruses out of my system!

A trip along beautiful Akerselva river, in January 2024

Creative spark

The month of January always gives me a creative spark. This year is now exception. After weeks of darkness and really cold weather, the sun is back and amounts of white snow makes nature look amazingly light and beautiful. Mother Nature gives fresh inspiration; her shapes, lines, structures and the graphic winter color scheme make me want to wander off into new paintings. But transforming mostly black and white impressions of nature into a personal artistic and colourful language is a complex procedure which requires lots of studio time, trial and error. 

More & Less

I think of the New Year as a fresh start, giving me the opportunity to leave old habits behind and redetermine how I want things to move forward. Therefore I made a More & Less – list for my creative journey. I decided to cut the crap, get down to basics – and here it is:

More painting, more fun!

Life is what we make of it

My creative force has been with me since early childhood. Carving stone, working with clay, making weird wood sculptures and drawing portraits are among my first memories. I’ve always been busy creating something. I believe that creativity is one of my core qualities.

In 2019 I made a commitment to show up in my studio every day for 100 days. The goal was to nurture my creative art practice and step up the game. Every single morning or evening (before/after work) I went to my studio to work on my #100dayproject. And what a joy!
Read more here

This year I will schedule time for spontaneous creativity on a daily basis.

Make room for daily art practice

Everything is possible

As we tiptoed into the new year I’ve focused on playful experiments just to let loose, feel free and have fun. In my studio everything is possible. Time seems to stop when in my creative zone, probably as I’m in flow and feel happy and energized. 

Winter has many shades of blue

Project: January diary

This January I’ve spent my studio days creating a new body of small works where I experiment with new color schemes, shapes and themes. My main focus is on spontaneous and joyful play. Anything goes, no judgment, no room for critics as I try to paint from my heart and soul, not from my logical mind. The trick is to have faith and trust the process.

Before I start I try to set myself in a meditative state, or some kind of spiritual mode far, far away from the hamster wheel of everyday life in this crazy world of horrific wars, climate change and economic rat race. My studio is my happy place where I nurture and celebrate some of the good things of this earth.

Set myself free

The idea behind this project is to set myself free from patterns in my life that I’m not consciously aware of and to express emotional energies from within.

My chosen method is: Spontaneous, intuitive, unfiltered, unplugged. No pressure, just try to have fun. Try to be bold, loose, rough, raw, quick. Use unexpected combos of colours, lines and shapes. Hoping for intriguing, surprising and colourful outcomes.

So I’ve created 32 small paintings on paper, and a few bigger ones are still in process. Quick painting sketches, kind of experimental stuff where one painting informs the next one. 

And of course, those who know me well have already guessed that I’m working on a few side projects as well, but I’ll save them for another blog.

I made 32 small works on paper for my January Diary

Life changing experience

13 years ago I attended the local art school for a week-long painting course. Walking through the woods in the morning sun I realized I was about to start a life changing experience… and slowly, slowly I truly found back to my creative self (and my inner voice that had been silenced for years) and discovered my strengths and limits, but also my dreams and hopes as an artist. 

Growth and expansion is a complex process that takes two steps forward and one step back. Creativity is like ebb and flow, so don’t panic if everything seems to go wrong, take a timeout, do something else and remember to set aside time to «compost» or to do nothing.

My studio is my Happy Place and creative time fills me with energy. With a full time job, planning is essential and I try to make time for my art practice every day.

My studio is my Happy Place

Hopes and plans for the year to come

My art plans for the coming year are a mix of short-term goals which I want to fulfill in the near future and long-term goals that will take months and years to finish. 

This year I will try focusing on one project at a time. My art plans contain both unexplored territory, projects in the messy middle and a few projects nearly finished. All in all, lots of fun and tricky problem solving. If it’s not tricky, it’s no fun!

But the main thing is, of course, the work – life balance… So now, if you’ll excuse me; I’ll get back to my stack of interesting books. It’s recreation time, or “time to compost” as my gardening husband puts it.

See yah later!

Let’s get some inspiration!

My graduate project in visual arts

Corona days are here! A few days before Norway closed down on March 12, 2020 our class had started the initial discussions on how to pull off our graduate project. Fortunately, I am experienced in project management, so I made a plan for the entire process.

Easter holidays are spent at home working on a draft for my project. No one is allowed to go to the cabin this year. While the pollen season really beats me up, my teacher says: “Do not let circumstances stop you, limitations are fun, find a way around the challenges!”

Plan A is to keep my head above water and spend time and energy wisely in order to reach my goal. I therefore rearrange my studio to fit both good and bad days. I also decide to start working on a small scale, and possibly work larger towards the end of the project periode – if I’m still standing.

Nydalen Art School is a process-oriented art school with a focus on developing students’ individual expressions. From now on it’s all about mixing everything we’ve learned during the third school year, to make my artistic distinctiveness shine. And how do I do that?

Copyright (c) Art by Rekkebo

Hovedoppgave i koronaens tid

Vi hadde knapt rukket å få utdelt hovedoppgaven før Norge stengte ned 12.mars 2020. Heldigvis har jeg lang erfaring fra prosjektarbeid og selvledelse, så jeg setter opp en plan for hva og for hvordan jeg skal gjennomføre hele prosessen frem til innlevering. 

Å jobbe med research og utkast til prosjektbeskrivelse funker fint. Påskeferien tilbringes hjemme. Ingen får dra på hytta i år. Så kom pollensesongen og slo beina under meg. “Ikke la omstendighetene stoppe deg, begrensninger er bare gøy, finn en vei rundt!” Sier læreren.

Plan A er å holde meg frisk nok, og å disponere tid og krefter klokt, slik at jeg kommer i mål. Jeg bygger om atelieret slik at jeg både kan stå og sitte avhengig av dagsform. Og jeg bestemmer meg for å starte smått, for deretter eventuelt å jobbe stort mot slutten, hvis kreftene holder. 

Nydalen Kunstskole er en prosessorientert kunstskole med fokus på å utvikle studentenes individuelle uttrykk. Så nå gjelder det å sette sammen alt vi har lært gjennom det 3. skoleåret på en slik måte at mitt kunstneriske særpreg kommer tydelig fram. Og hvordan gjør jeg det?

The idea phase

During the idea phase everything is possible. What do I want to work on, and why? What do I want to spend my time and energy on? I think back and forth, reflect on what I like, and what I don’t like. I flip through old sketchbooks to find traces of myself, and quickly come to the conclusion that I thrive best in the world of the abstract, which is also reflected in my bookshelf.

The winter holiday week was spent in the studio working on my abstract expression. I explore new elements that I want to bring into my graduate project.

Idefasen 

I idefasen er det lurt å være åpen. Hva vil jeg jobbe med og hvorfor akkurat dette? Hva ønsker jeg å bruke tid og energi på? Jeg kaster ball med meg selv; reflekterer over hva jeg liker og ikke liker. Jeg blar i gamle skissebøker for å finne spor av meg selv og kommer raskt frem til at jeg trives aller best i det abstraktes verden, noe som også gjenspeiles i bokhylla.

Vinterferieuka ble tilbrakt i atelieret for å jobbe med mitt abstrakte uttrykk. Jeg utforsket nye elementer som jeg ønsker å ta med meg videre, inn i hovedoppgaven. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Searching for myself

A crucial part in my artistic development is to develop my personal style. What narratives do I want to tell, and how do I express them with paintbrush and palette? How do I find my pictorial dialect, my language, my vocabulary on the easel?

Throughout the school year, we have been working on identity. Questions like “Who am I as an artist?” or “Who am I in the world?” requires complex answers. What’s special about me and my art? What do I want to express and why? To answer these questions, I have to ask myself: Where do I come from?

Many artists claim that childhood is an everlasting source of inspiration, because in childhood everything is new and magical. I have few memories from growing up, so I have to dig deep to find my way into the realm of childhood.

På leting etter meg selv

En viktig del i prosessen for å komme videre i min kunstneriske utvikling er å finne min personlige stil. Hva vil jeg fortelle og hvordan uttrykker jeg det med pensel og palett? Hvordan finner jeg min maleriske dialekt, mitt språk, mitt vokabular på staffeliet?

Hele skoleåret har vi jobbet med identitet. Spørsmålene “Hvem er jeg som kunstner?” og “Hvem er jeg i verden?” er ikke enkle å svare på. Hva er det særegne ved meg og min kunst? Hva ønsker jeg å formidle og hvorfor? For å besvare disse spørsmålene må jeg stille meg spørsmålet: Hvor kommer jeg fra?  

Mange kunstnere hevder at barndommen er en uuttømmelig kilde til inspirasjon, fordi i barndommen er alt vi opplever nytt og magisk. Jeg har få minner fra oppveksten, så jeg må grave helt innerst i boden for å finne veien inn til barndommens rike. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Sketch process and motif development

With inspiration from heirlooms such as furniture, textiles, handicrafts and photo albums, I make a sketchbook with memories and patterns from back in the days.

I simplify, stylize and abstract form elements and patterns, and plan to set my findings into new contexts. Grandma’s striped rugs are familiar elements, as are the checkered kitchen floor, patterns on mugs, curtains, clothes and wallpaper. Nowadays such designs can be found around flea markets and second-hand shops. But in times of corona I google what is hidden and forgotten.

The more I draw, the more I remember. Soon my book is full of sketches and color samples. It’s time to start painting pictures which are not representations of my experienced reality, but which hopefully are open to different interpretations depending on the viewer’s own experiences.

Skisseprosess og motivutvikling

Med inspirasjon fra arvegods som møbler, tekstiler, håndarbeid og fotoalbum lager jeg en skissebok med minner og mønstre fra den gang da.

Jeg forenkler, stiliserer og abstraherer formelementer, mønstre og har en plan om å sette det inn i nye sammenhenger. Farmors stripete filleryer er kjente elementer, likeså det rutete kjøkkengulvet, mønstrene på kopper og kar, gardiner, klær og tapeter. Mange av den tidens design finnes rundt omkring på loppemarkeder og i bruktbutikker, men i koronaens tid googler jeg det som er gjemt og glemt.

Jo mer jeg tegner, desto mer husker jeg. Snart er boken full av skisser og fargeprøver. Det er på tide å begynne å male bilder – som ikke er reelle gjengivelser fra min opplevde virkelighet, men som er åpne for ulike tolkninger beroende på betrakterens egne erfaringer.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Framework

During the sketching process, vague memories have emerged: rooms with open windows and fluttering curtains, creaking armchairs, striped rugs, patterned wallpaper, small glimpses of festive meals and livingrooms with chandeliers and candelabra. I remember sneaking around exploring everything, whenever my parents were taking a nap, and when visiting relatives.

I want my graduate project to be a bit more challenging than just decorating a few canvases. Therefore I set some framework for my project. 

I have decided working on memories, figuratively but abstractly. I go for a limited color range in an attempt to reflect the time’s color scheme. I go for a dynamic height format, instead of a calmer square or horizontal format.

I start by sketching lots of small ideas and then pursue some of them, working my way towards larger formats and more finished images. 

Painting takes time. There are many decisions to make along the way. Therefore, I like to line out some limits to avoid drowning in possibilities. I follow the plan and stick to my schedule. 

Rammer for prosjektet

Underveis i skisseprosessen har det dukket opp vage minner fra rom med åpne vinduer og blafrende gardiner, knirkende godstoler, filleryer, mønstrede tapeter og tepper, små glimt fra festlige måltider og høytidelige bestestuer med lysekroner og kandelabre. Jeg husker at jeg snek meg rundt og undersøkte alt som var spennende når de voksne tok en lur og særlig når vi en sjelden gang var på besøk hos slektninger. 

Hovedoppgaven skal jo ikke bare være pynt på et lerret, så derfor formulerer jeg noen rammer for prosjektet. Noen utfordringer er godt å bryne seg på, ellers blir det fort kjedelig.

Jeg har valgt å jobbe med minner, figurativt men abstrahert. Jeg går for et begrenset fargeutvalg i et forsøk på å gjenspeile tidens koloritt. Ved å velge høydeformat får det romlige en spenstigere dynamikk, enn i et kvadratisk eller horisontalt format. 

Jeg liker å jobbe serielt og starter med å lage mange små ideskisser. Deretter forfølger jeg enkelte ideer og forkaster andre. Jeg jobber meg videre i stadig større formater, mot mer ferdige bilder. Jeg følger planen og holder meg til mitt oppsatte tidsskjema. 

Det tar tid å male, det er mange muligheter og mange beslutninger som må taes underveis. Derfor er det godt å ha satt noen rammer først. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Online schooling

As an artist, you get used to working alone in the studio for long periods. I have spent most of my spare time on painting since the summer of 2011 when I picked up the paintbrushes again. Therefore, I was well prepared when Norway was shut down due to Covid-19 overnight. My art school closed on March 12. The instructions for our graduate project were just handed out, and my class was in the middle of a group project curating an exhibition. 

Truth be told, a painting school is not particularly suitable for online schooling. Covid-19 forced all supervision to take place in a virtual classroom wich makes it almost impossible for supervisor and fellow students to see true color, coats and textures via the screen.

In such moments it’s hard to keep the motivation going. No more studio weekends with classmates. Luckily I have 7 years of studio practice. In times like this you have to trust yourself!

Fjernundervisning

Som kunstner er man jo vant med å stå alene i atelieret over lange perioder. Jeg har stort sett brukt all min fritid på dette siden jeg tok opp igjen malepenslene sommeren 2011. Derfor var jeg godt forberedt da hele Norge ble stengt ned på grunn av Covid-19 over natten. Kunstskolen stengte 12.mars. Vi hadde nettopp fått utdelt vårens hovedoppgave og klassen stod midt i et gruppeprosjekt med kuratering av utstilling.

Når sant skal sies, så er vel ikke en maleskole spesielt godt egnet for fjernundervisning. For oss studenter ble Covid-19 krevende, fordi all veiledning måtte foregå digitalt, hvilket gjør det nesten umulig for veileder og medstudenter å se farger, strøk og teksturer via skjerm. 

Det er lett å miste motivasjonen i en sådan stund. Den planlagte atelier-weekenden gikk også fløyten. Jeg er heldig som har 7 års ateliererfaring, for her må man stole på seg selv!

Copyright (c) Art by Rekkebo

6 more weeks to go

It turns out that the school year will be 6 weeks longer than planned, because the original exhibition gets cancelled due to coronary restrictions. Instead my class will arrange our own graduation exhibition in Gallery C-14 at Frogner in Oslo. So, hang in there!

As we know, there are many choices to make during the painting process. An artist I know says that she has made some of her best decisions when in doubt, so trust the process!

Fortunately, I have stimulating conversations with my family along the way. They are worth their weight in gold. It is especially enriching talking to my son, who studies at Oslo Photo Art School and has been through many of the same topics as me during the school year.

I upgrade my plan. My end product will be 4 large paintings. I can barely carry them, but my family promise to help me out. I’m running on empty, the pollen season has been bad this year. 

I dream that I paint: “The colors will sing, the picture will dance!” the teacher says. The sun is burning outside my windows.

6 uker lengre enn planlagt

Det viser seg at skoleåret i praksis blir 6 uker lengre enn planlagt, fordi den opprinnelige utstillingen må skrinlegges pga koronarestriksjoner. Avgangsklassen får i stedet tilbud om å arrangere vår egen utstilling i Galleri C-14 på Frogner i Oslo, så det er bare å stå på. 

Som nevnt er det mange valg som skal tas underveis i maleprosessen. En kunstner jeg kjenner sier at hun har tvilt seg fram til sine beste avgjørelser.

Heldigvis har jeg inspirerende samtaler med familien underveis. Den heiagjengen er gull verdt. Det er særlig berikende å snakke med sønnen som studerer ved Oslo FotoKunstskole og har vært gjennom mange av de samme temaene som meg i løpet av skoleåret. 

Med 6 uker ekstra oppjusterer jeg planen slik at sluttproduktet blir 4 store malerier. De er så store at jeg knapt kan bære dem, men familien lover å hjelpe meg å bære. Jeg kjenner at kreftene er i ferd med å ta slutt, pollensesongen har vært fæl i år. 

Jeg drømmer at jeg maler: “Fargene skal synge, bildet skal danse!” Sier læreren. Og utenfor vinduene steker sola.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Being an Artist in Today’s Modern World

New Year, New possibilities!

While the autumn semester focused on identity, portrait studies and self-portraits, the third-year students enter a new phase after the New Year. We will reflect on who the artist is in the world: What engages me and how can I make my personal experiences more universal so that more people can recognize themselves?

The goal for the spring semester is to find the personal artistic project. And the school year ends with the main task; an in-depth project of my own choice.

Kunstnerens væren i verden

Nytt år, nye muligheter! 

Mens høstsemesteret handlet om refleksjoner rundt identitet, portrettstudier og selvportrett, går tredjeårsstudentene etter nyttår inn i en ny fase der vi skal se mer på hvem kunstneren er i verden. Hva er det som engasjerer meg og hvordan kan jeg gjøre mine personlige erfaringer mer universelle, slik at flere kan kjenne seg igjen? 

Målet for vårsemesteret er å finne fram til det personlige kunstneriske prosjektet. Og skoleåret avsluttes med hovedoppgaven; et fordypningsprosjekt med selvvalgt tematikk. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Workshops

But before we get this far, we will learn various working methods to achieve what we want, such as technical acrylic, serial surveys and motif development. We paint on different surfaces and see how that changes the expression. We also learn methods for enlarging images.

The third-year students also have a section on curation and exhibition preparations, where we go through the whole process, from idea, jury, assembly and implementation of exhibition. All details must be in place. This will add to future collaborative projects and group exhibitions.

Workshops

Men før vi kommer så langt skal vi gjennomgå ulike arbeidsmetoder for å oppnå det vi ønsker, eksempelvis teknisk akryl, serielle undersøkelser og motivutvikling. Vi maler på ulike underlag og ser hvordan det endrer uttrykket og vi lærer metoder for å forstørre bilder. 

Tredjeårsstudentene har også en bolk om kuratering og utstilling der vi gjennomgår hele prosessen, fra ide, juryering, montering og gjennomføring av utstilling. Alle detaljer må på plass og dette er nyttig læring med tanke på fremtidige samarbeidsprosjekter og gruppeutstillinger. 

Based on our own experiences

The most important thing about a portrait is to reproduce the personality and this is not always done via portrait similarity. In the fall semester, we abstracted more and more. Now we enter a phase where we will make a “portrait” of ourselves as an artist, but without using portraits as part of the composition.

Based on our own experiences the starting point is photographs, events and experiences. The mission is to express these experiences so that the images can evoke emotions in the viewer.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Med utgangspunkt i egne opplevelser

Det viktigste med et portrett er å gjengi personligheten og det gjøres ikke alltid via portrettlikhet. I høstsemesteret abstraherte vi mer og mer. Nå går vi over i en fase der vi skal lage et “portrett” av oss selv som kunstner, men uten å bruke portrett som del av komposisjonen. 

Vi tar utgangspunkt i egne fotografier, hendelser og erfaringer og forsøker å uttrykke opplevelsene slik at bildene kan vekke følelser hos betrakteren.

Kill your darlings

To tell a story, the artist must choose to highlight something and leave other things out. The advice to “kill your darlings” certainly has its relevance when painting pictures as well. It is all about presenting the storyline in such a way that the viewer senses the message.

A story can, for example, show the atmosphere in the room / inside the café, or perhaps customers inside the café at different times of the day. In my exploration of the café scene, I have tried to recreate how the light changes through various approaches.

Kill your darlings 

For å formidle en historie må kunstneren velge å trekke fram noe og utelate noe annet. Uttrykket kill your darlings har absolutt sin relevans når man maler bilder også. Det handler om å forenkle for å få fram historien på en sånn måte at betrakteren fornemmer budskapet.

En litterær fortelling kan eksempelvis handle om stemningen i rommet/ inne på kafeen, mens en seriell fortelling kan handle om livet i kafeen til ulike tider på døgnet. I min utforskning av kafeen har jeg forsøkt å gjenskape lysstemninger via ulike maleriske tilnærminger.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Winter vacation week in the studio

I like to plan to achieve results both in the short and long term. So when the winter holidays arrive, I have set aside time to challenge myself. I want to reach a new level of abstract expression. I have plenty of space in the art school’s large studio. I have decided to work on two different expressions; a figurative portrait series and a non-figurative, intuitive series with limited palette. The works measure 70×50 cm.

I didn’t finish these series, but I am very happy with the process. I achieve what I set out to do; strenghten my abstract expression, but the works probably suffer somewhat when it comes to  composition. The next step in my exploration process might be collage.

Vinterferie i atelieret

Jeg liker å planlegge for å oppnå resultater både på kort og lang sikt. Så når vinterferien kommer, har jeg satt av tid til å utfordre meg selv litt i forsøket på å nærme meg et nytt abstrakt uttrykk. Jeg har god plass i skolens store atelier og et hav av tid. Jeg har bestemt meg for å jobbe serielt med to ulike uttrykk; en figurativ portrettserie og en non-figurativ, intuitiv serie med begrenset palett. Jeg liker å jobbe stort, alle bildene jeg jobber på måler 70×50 cm. 

Jeg kommer ikke helt i mål med begge seriene, men er godt fornøyd med prosessen. Jeg oppnår det jeg ønsker; å forsterke mitt abstrakte uttrykk, men arbeidene lider nok noe under det kompositoriske. Neste steg i utforskningsprosessen er muligens collage.

Life in the classroom

It is said that art and life are connected, but this connection is not always very clear to an art student. At times when you get a little stuck, it is nice to have a coffee break with classmates.

When things go wrong, it is crucial to have an experienced teacher with good coaching skills. Henriette Emilie Finne has been part of many parallel processes this school year. She shares her own experiences and tailors the guidance, so that we can both think for ourselves, reflect in groups and be challenged when we need it.

At regular intervals, each  student presents the individual work process in front of the class. This provides valuable training in discussing our own and others’ art in a constructive way.

We have learnt important tools before going to immerse ourselves in the graduate project.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Livet i klasserommet

Det sies at kunsten og livet henger sammen, men denne sammenhengen er ikke alltid like tydelig for oss kunststudenter og innimellom står man litt i stampe. Da er det godt å kunne ta en kaffepause sammen med gode klassekamerater.

Når det butter imot er det godt å ha en erfaren lærer med gode coachingevner; Henriette Emilie Finne står stått støtt gjennom mange parallelle prosesser dette skoleåret. Hun deler egne erfaringer og skreddersyr veiledningen, slik at vi både får tenke selv, reflektere i grupper og utfordres når vi trenger det.

Med jevne mellomrom presenterer hver enkelt arbeidsprosessen foran klassen, det gir trening i å reflektere over egen og andres kunst på en konstruktiv måte.

Vi har lært mange viktige redskaper før vi nå skal fordype oss i egen hovedoppgave.

Cat People on Show

Amazing how fast this autumn semester passes. It is time to exhibit and I will showcase paintings from my series Cat People which is inspired by cats I’ve shared my life with.

Time flies

It’s kind of weird, but days fly by, while time almost stands still. I enjoy being a third year student at Nydalen Art School under the wings of my favorite teacher, supervisor and professional artist Henriette Emilie Finne. The timing is perfect and I have already learned a lot. Life sometimes gets a bit hectic, but in a good way. And of course, I get lots of help from my artist assistant, Mr. Muskat, we make a good team.

Tiden flyr

Utrolig hvor fort høstsemesteret går. Det er snart tid for utstilling og jeg viser bilder fra min serie Cat People som jeg har jobbet med on and off de siste par årene. Kanskje ikke så rart at man blir inspirert av de man deler tilværelsen med. 

Det er rart, men dagene flyr, samtidig som tiden nesten står stille. Det er fint å være tredjeårsstudent ved Nydalen Kunstskole under vingene til min favorittlærer, veileder og dyktige kunstner Henriette Emilie Finne. Timingen er perfekt og jeg har lært masse allerede. Det blir litt hektisk innimellom, men heldigvis på en god måte. Og så har jeg jo kunstnerassistenten min Herr Muskat, vi er et godt team.

My assistant in the studio
Copyright (c) Art by Rekkebo

Who am I as an artist?

The autumn semester is mainly about who I am as an artist and we focus on portraits and self-portraits. We learn different methods to approach light, shadow and form. Exciting to see the classmates’ personal style emerging. For me it is unusual to work with self-portraits, it feels strange to be my own model – but it is convenient to find a model in the mirror. Some art critics claim that every portrait “really” is a self-portrait. People see different things, that’s for sure!

“Art is not what you see, but what you make others see.”

― Edgar Degas

Hvem er jeg som kunstner?

Høstsemesteret handler om hvem jeg er som kunstner og vi fokuserer på portrett og selvportrett. Vi lærer ulike metoder for å nærme oss kjernen av problematikken gjennom studier av lys og form. Spennende å se hvor ulikt klassen løser oppgavene med sin personlige stil. Det er uvant å jobbe med selvportretter, litt rart å skulle være sin egen modell – men det er jo veldig praktisk å alltid ha en tilgjengelig modell  i speilet. Enkelte kunstkritikere mener at et hvert portrett “egentlig” er et selvportrett. Folk ser ulike ting og det er bra!

“Kunst er ikke hva du ser, men hva du får andre til å se.”

– Edgar Degas

Finding my personal style

It is quite difficult to know what one’s personal artistic style looks like. Therefore we are encouraged to collect things that we like and that mean something to us. We hunt old sketchbooks, drawings, paintings. Looking through photo albums, textiles and household utensils in search of ourselves. What do these things represent and how can I bring some of these elements into my art? What do other artists do, what constitutes their personal style? 

Å finne sin personlige stil 

Det er ikke helt enkelt å vite hva som er ens personlige kunstneriske stil, derfor oppfordres vi til å samle på ting vi liker og som betyr noe for oss. Vi går gjennom gamle skissebøker, tegninger, malerier. Ser gjennom fotoalbumer, tekstiler og husgeråd i jakten på oss selv. Hva representerer disse tingene for meg og hvordan kan jeg bruke dette i min kunst? Hva gjør andre kunstnere, hva utgjør deres personlige stil?

From my Cat People series
Copyright (c) Art by Rekkebo

What do other artists do?

In our search for inspiration the class visits artist studios. We flip through loads of art books, watch art films, join lectures, discussions, we google and go to exhibitions. We try different techniques and methods. We learn many useful tools and practice until we get it.

Hva gjør andre kunstnere?

I vår søken etter inspirasjon drar klassen på atelierbesøk hos andre kunstnere, blar i massevis av kunstbøker, ser kunstfilmer, har forelesninger, diskuterer, googler og går på utstillinger. Vi prøver ulike teknikker og metoder. Vi lærer mange nyttige verktøy og vi øver helt til vi får det til!

Working process

I prefer the working process where I first think of some possible ideas, then make a number of simple small sketches, before continuing to work on a few interesting sketches before I set the work aside to mature. I normally have several ongoing creative processes, therefore I never run out of work. I wish I had an extra day of the week.

Serielle undersøkelser 

Det jeg liker best er nok serielle undersøkelser. Først finner jeg mulige ideer, så lager jeg et antall enkle småskisser, deretter jobber jeg videre med noen av de skissene jeg syns er mest interessante. Noen dager eller uker senere er jeg klar for å jobbe jeg videre. Jeg har alltid flere kreative prosesser gående samtidig, slik at jeg alltid har noe å jobbe med i ledige stunder. Jeg ønsker at døgnet hadde flere timer og at jeg fikk en ekstra ukedag.

Working on a personal theme

I have had a fairly long creative process working on a specific theme for a while, a theme that says something about my being in the world. Throughout my life, I have been concerned with the relationship between animals and humans. Dog and horse owners will surely have many stories to tell. I myself have lived with cats since I was little. I find cats quite magical!

Et personlig tema

Jeg har hatt en relativt lang kreativ prosess og jobbet med et spesifikt tema en stund, et tema som sier noe om min væren i verden. I hele mitt liv har jeg vært opptatt av relasjonen mellom dyr og menneske. Hunde- og hesteeiere vil helt sikkert ha mange historier å komme med. Selv har jeg levd sammen med katter siden jeg var liten. Jeg syns katter er helt magiske!

Copyright (c) Art by Rekkebo

Cat people

Of course, one should not humanize animals, but I sometimes experience that it is possible to communicate with animals. Occasionally there are special moments where I wonder if the animal feels a bit of the same wonder as me.

The family cat we have now, handsome Mr. Muscat has the ability to suddenly “appear” in my head minutes before he enters the front door. Strange, but hardly coincidental. I sincerely doubt that I show up in Mr. Muscat’s head. I am told that during my middle school years I had a cat who always “knew” when I got home: 15 minutes before I arrived (no matter what time of day and from which direction) my cat suddenly appeared at a certain place to wait for me to walk him in. Part of the story is that this particular cat spent his first weeks in an incubator made from my wool socks, the baby kitten was hand fed by me, and he slept in my bed every single night as long as he lived. We were best friends.

Cat people

Man skal selvsagt ikke menneskeliggjøre dyrene, men jeg opplever at det er mulig å kommunisere med enkelte dyr. Det oppstår av og til spesielle øyeblikk der jeg lurer på om dyrene kjenner litt av den samme undringen som meg. 

Katten vi har nå, kjekke Herr Muskat, har det med å plutselig dukke opp i hodet mitt minutter før han kommer inn. Merkelig, men tilfeldig er det neppe. Jeg tviler vel egentlig på at jeg dukker opp i Muskats hode. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg en katt som alltid visste når jeg kom hjem: 15 minutter før jeg ankom (uansett tid på døgnet og fra hvilken retning) dukket katten opp og satte seg til på et bestemt sted for å vente på meg, så gikk vi sammen inn. Det hører med til historien at akkurat den katten lå i kuvøse inni ullsokkene mine og ble matet med tåteflaske de første ukene av sitt liv, og han sov sammen med meg hver eneste natt så lenge den levde. Vi var gode venner.

Art project and personal history

This fall, the third graders have been working to integrate our personal history into the artistic process trying out different approaches. I have pondered over elements that often appear in my work and finally I understood something new. So I guess the striped rugs will be part of my art, since they are connected to some good memories.

Cats have been present in my work for some time. Trying to catch the cats’ essence, I have made cats in different colors and in black and white, I have used charcoal, felt-tip pens and acrylic paint. I have drawn details such as ears, claws and eyes over and over again and tested countless ways to make fur. In the beginning, the cats looked quite realistic, then gradually more and more abstracted.

Eyes reflect the soul, I have heard. I believe the same goes for animal eyes. It is also said that pets and owners become more alike over time. But the pictures you see here are no attempts at self-portraits of me and Mr. Muscat, although he has certainly been present during the creation of the pictures. There is no final word here, you get to look at the motifs in the light of your experiences. Beauty is in the eye of the beholder, and I love listening to people’s associations and interpretations in the showroom.

Kunstprosjekt med personlige elementer

Denne høsten har tredjeklassene jobbet for å integrere vår personlige historie i den kunstneriske prosessen. Vi har forsøkt ulike tilnærminger, jeg har lett og grublet over elementer som ofte dukker opp i mine egne arbeider og plutselig en dag var det som om det løsnet litt, som om jeg forstod et og annet som jeg har lurt på lenge. Så de stripete filleryene blir nok antakelig med meg videre, de gir meg gode vibber. 

Kattene har vært til stede i mine arbeider en god stund. For å få tak på kattenes vesen har jeg laget katter i farger og svart-hvitt, jeg har brukt kull, tusj og akrylmaling. Jeg har tegnet detaljer som ører, klør og øyne om og om igjen. Jeg har testet utallige måter å lage pels på. I begynnelsen var skikkelsene realistiske i utførelsen, etter hvert mer og mer abstraherte. 

Øynene speiler menneskets sjel, har jeg hørt. Jeg tror det samme gjelder dyrenes øyne. Det sies også at kjæledyr og mennesker ligner hverandre. Men bildene du ser her er ikke forsøk på selvportretter av meg og Herr Muskat, selv om han har absolutt vært til stede under tilblivelsen av bildene. Det finnes ingen fasit her, du får selvsagt betrakte motivene i lys av dine erfaringer. Det meste kommer an på øyet som ser og det er alltid gøy å høre andres assosiasjoner og tolkninger i utstillingslokalet.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Exhibition in pre-Christmas rush

An important part of being an artist is to showcase your work. The third graders will take part in the Christmas exhibition at school 14.-15.december 2019. It has been 6 years since I last participated in this group exhibition and I am excited to see other student’s work. But first there are preparations:

The Christmas exhibition is arranged every year and all art students are involved in the entire process. We prepare walls, hang pictures, work together with the curator, we are present during the exhibition, receive the audience and assist with sales. Afterwards sold works get handed out, unsold works get collected and the school is prepared for next term. Exhibition practice is an important part of our learning process and provides important insight into being an artist.

This year the exhibition weekend collides with the pre-Christmas rush. I’m expecting visitors from abroad. There might even be some surprises too, but it’s ok as I live a short walk away. The favorite trail is icy at this time of year, so I must avoid ending up in the icy Akerselva.

There will be 103 works at the gallery. Creating exhibitions with others is beneficial, and there are more chances to come. Sometimes I dream of having my very own gallery.

Follow this link for more pictures from this project

https://www.rekkebo.com/cat-people

Utstilling midt i julestria

En viktig del av det å være kunstner er å vise arbeidene sine. Tredjeklassene tar del i juleutstillingen 14.-15.desember 2019. Det er 6 år siden jeg sist var med på kunstskolens gruppeutstilling og det blir spennende å se hva årets elever stiller ut. Men først er det forberedelser.

Kunstskolens juleutstilling arrangeres hvert år og vi kunststudenter er med på hele prosessen frem til ferdig utstilling. Vi klargjør lokaler, henger opp bilder sammen med skolens kurator, er tilstede under utstillingen, tar i mot publikum og bistår ved salg. Etterpå må utstillingen tas ned, solgte verk leveres ut, usolgte arbeider hentes og skolen må klargjøres for neste semester. Utstillingspraksisen er en viktig del av læringen ved skolen og gir innblikk i det å være kunstner.

Utstillingshelgen kolliderer med førjulsinnspurten og jeg venter hyggelig besøk fra inn- og utland. Kanskje dukker det opp noen overraskelser også, men det går fint ettersom jeg bor en kort spasertur unna. Favorittstien er isete på denne tiden av året, så her gjelder det å unngå å havne i iskalde Akerselva.

I år er det 103 arbeider med på juleutstillingen. Å lage utstillinger sammen med andre er en fin erfaring og det kommer flere sjanser. Av og til drømmer jeg om å ha et helt eget galleri. 

Copyright (c) Art by Rekkebo

Her kan du se flere av bildene jeg har jobbet med til dette prosjektet

https://www.rekkebo.com/cat-people

Portraits and Identity

One of the most difficult things I know is drawing self-portraits, and even worse is painting self-portraits. But this autumn, I had to bite the sour apple and try both. It is not easy to make a portrait look like the model for someone who is reasonably far from hyperrealism. My strength is probably within the world of abstraction; I guess I’m a bit like:

“I don’t paint what I see, I paint how it looks like in a dream …”

PORTRETT OG IDENTITET

Noe av det aller vanskeligste jeg vet, er å tegne selvportrett og enda verre er det å male selvportrett. Men i høst har jeg måttet bite i det sure eplet og prøve meg på begge deler. Det er ikke helt enkelt å få et portrett til å ligne på modellen for en som ligger rimelig langt unna hyperrealismen. Min styrke ligger nok snarere innenfor abstraksjonenes verden; jeg er nok litt sånn: 

“Jeg maler ikke det jeg ser, men slik det ser ut i drømme…”

Copyright (c) Art by Rekkebo

PERSONAL ARTISTIC STYLE

An important part of the process of moving forward in my artistic development, is to find my personal style. What do I want to tell and how do I want to express that with painting brushes? What does my language, my dialcet, my vocabulary look like on the canvas?

Shape, color, surfaces, light, shadow, directions. There is a lot to keep track of for a quirky art student. There are many choices to make. And if you choose one, you often rule out another. One day I was focusing on winding hair… and had a lot of fun!

PERSONLIG STIL

En viktig del i prosessen for å komme videre i min kunstneriske utvikling er å finne min personlige stil. Hva vil jeg fortelle og hvordan vil jeg uttrykke det med pensel? Hvordan er min maleriske dialekt, mitt språk, mitt vokabular? Hvordan ser det ut på lerretet?

Form, farge, flater, lys, skygge, retninger. Det er mye å holde styr på for en skarve kunststudent. Det er mange valg man må ta. Og velger du det ene, velger du ofte bort det andre, fordi bildet må jo henge sammen. En dag hadde jeg fokus på svingete hår… Det var gøy!

Copyright (c) Art by Rekkebo

SEE AND BE SEEN

If one is to consider self-portraiture as a form of self recognition – and the mirror as a metaphor to be seen, understood and confirmed – then I think we can quickly conclude that I am reasonably confident in who I am, and that I don’t worry about what others think of me. I’m probably more concerned with painting other faces than my own.

SE OG BLI SETT

Dersom man skal betrakte selvportrett som erkjennelsesform – og speilet som en metafor for å bli sett, forstått og bekreftet – så tror jeg vi kjapt kan konkludere med at jeg er rimelig trygg på hvem jeg er og at jeg gir litt beng i hva andre tenker og tror. Jeg er nok mer opptatt av å male andre fjes enn mitt eget. 

Study for self portrait
Copyright (c) Art by Rekkebo

WHEN YOU STRUGGLE

When you face resistance, you are on the threshold of a new level, it is said. And maybe the resistance you felt turned out to be just a slow door you hadn’t quite opened yet … But hey, everything doesn’t suit everyone.

“You can’t paint something that’s not you,” the teacher said early in the semester

The phrase has rumbled around in my brain since then. I’ve already been focusing on portraits for a year, the stranger portraits the better. To consider yourself in the mirror is certainly a good angle to study a face you know pretty well, and hopefully learn something more, so I try as best I can.

Å MØTE MOTSTAND

Når du møter motstand, står du på terskelen til et nytt nivå, sies det. Og kanskje viser det seg at motstanden du kjente på, bare viste seg å bare være en treg dør du ikke helt hadde åpnet ennå… Men hallo, alt passer ikke for alle. 

“Du kan ikke male noe du ikke er”, sa læreren tidlig i semesteret 

Den setningen har rumlet rundt i meg mange ganger siden. Jeg har allerede hatt fokus på portretter et års tid, jo rarere tryner jo bedre. Å betrakte seg selv i speilet er jo absolutt en fin innfallsvinkel til å studere et ansikt man kjenner ganske godt og forhåpentligvis lære noe mer, så da gir jeg jernet og prøver så godt jeg kan. Og etterhvert løsner det litt.

Copyright (c) Art by Rekkebo

EXPLORING DIFFERENT EXPRESSIONS

There are many ways to create paintings. What do other artists do? One of my favorite things is trying out different expressions. I love playing with colors and I am constantly trying to get inspired by other artists. Sometimes I use books, other times I go online. After seeing a selection of pictures, I let the impressions sink – often over a meal, a cup of coffee, a nice conversation or a session with the vacuum cleaner if the cat is outdoors. If it’s still difficult to get started, it’s a good idea to take a walk to unleash the creativity. And there are hundreds of ways to paint a picture, because there is not just one truth. So keep going!

Å UTFORSKE ULIKE UTTRYKK 

Det er mange måter å lage flotte bilder på. Hva gjør andre kunstnere? Noe av det jeg liker best er å prøve meg fram med forskjellige uttrykk. Jeg er glad i å leke med farger og jeg prøver stadig å la meg inspirere av andre kunstnere. Noen ganger blar jeg i bøker, andre ganger går jeg online. Etter å ha sett et utvalg bilder lar jeg inntrykkene synke – gjerne over et måltid, en kopp kaffe, en hyggelig samtale eller en økt med støvsugeren hvis katten er utendørs. Er det fortsatt vanskelig å komme i gang, er det fint å gå en liten tur ut for å løsne på kreativiteten. Og det er hundrevis av måter å male et bilde på, for det finnes ikke bare en sannhet. Så kjør på!

FROM REALISTIC TO ABSTRACT

For many artists and art teachers it is logical to first learn to draw the object as it appears in reality, and then slowly but surely, abstract more and more, until it may not look like the real motif at all. I wonder if I was born a little abstract, because abstraction is where I feel most at home in the arts! In the sphere of abstraction I see freedom and possibilities for exciting subjective interpretations. It’s a thrill listening to people’s associations, putting totally different perspectives into my paintings. That’s what art is for, to set good thought processes in motion, and adding a little magic to everyday life.

The works you see here are made during the autumn. The size is approximately 75×55 cm and they are made with acrylic paint and charcoal on paper. Maybe some of them will be shown at the next exhibition December 14-15 at the Nydalen Art School in Oslo.

FRA REALISTISK TIL ABSTRAKT 

For mange kunstnere og lærere er det logisk at man først lærer å tegne objektet slik det ser ut i virkeligheten, for deretter sakte, men sikkert å abstrahere mer og mer. Helt til det kanskje ikke ligner i det hele tatt. Jeg tror nesten jeg er født litt abstrakt. Det er der jeg kjenner meg mest hjemme i kunsten! I det abstraherte finnes frihet og muligheter for subjektive tolkninger. Det er fint å tenke på at folk assosierer ulike perspektiver og egne historier inn i bildene mine. Det er det kunst er til for; å sette i gang gode tankeprosesser og å tilføre litt magi i hverdagen!

Arbeidene du ser her er laget nå i høst. De måler ca 75×55 cm og er laget med akrylfarge og kull på kraftpapir. Kanskje blir noen av dem med på neste utstilling 14.-15.desember ved Nydalen Kunstskole, i Oslo.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Back to art school

As some of you might know, I’m back at art school again. Hurray! After 6 years of working mostly alone in my studio opportunity knocked and I found what I’ve been dreaming of; a third school year with my favorite teacher Henriette Emilie Finne. Lucky me have been looking forward to this chance since January. Woohoo! Our class is super. Time flies and we are already halfway through the first semester.

TILBAKE TIL KUNSTSKOLEN

Som noen av dere vet, er jeg tilbake på kunstskolen igjen. Hurra! Etter 6 års jobbing alene i atelieret kom muligheten jeg har ventet på; et tredje påbyggingsår med min favorittlærer Henriette Emilie Finne. Jeg har gledet meg siden januar. Klassen er super. Tiden flyr og vi er allerede halvveis i første semester.

Copyright (c) Art by Rekkebo

LIVING AND PAINTING

Every day I simply love putting on my favourite artist smock and get started on today’s work. Well, I do’nt paint all the time – I also sketch, draw, or stretch canvas. I also spend time contemplating living and painting. I never run out work. Good thing I have such an enthusiastic assistant.

LIVET OG KUNSTEN

Det er alltid fint å ta på seg malerhabitten og gå i gang med dagens maleøkt, syns jeg. Jeg maler jo ikke hele tiden da – det hender jo jeg tegner, lager skisser, eller spenner opp lerret. Tidvis sitter jeg også å reflekterer litt over livet og kunsten. Det er nok å ta fatt i. Det er godt å ha en assistent.

Mr Art Cat
Copyright (c) Art by Rekkebo

NICE AND SCARY

Going back to art school is both nice and a little scary. Especially when you have to work for a long and intense periode with the somewhat difficult task: portraits. Here are a few glimpses of my initial work.

SKUMMELT OG MORSOMT

Å gå på kunstskole er fint og litt skummelt. Særlig når man skal jobbe lenge og intenst med noe av det man syns er aller, aller vanskeligst, men også gøyest: Portretter. Her er glimt fra noen uker tilbake i tid

Copyright (c) Art by Rekkebo

SELF PORTRAITS

This fall we are focusing on portraiture and identity; which means you have to study yourself in the mirror in order to learn about light, shadow and form – and I assure you, that’s hard when the “model” is constantly moving from side to side, holding her head in different positions every 20 seconds. Well, here is one of my self portrait studies (acrylic and charcoal on paper 54x67cm)

SELVPORTRETTER

Denne høsten har vi fokus på portrett og identitet; hvilket betyr at man må studere seg selv i speilet for å lære litt mer om lys og form – og det er jo ikke helt enkelt når “modellen” flytter på seg stadig vekk. Her er en av mine selvportrettstudier (akryl og kull på papir 54x67cm)

study for self portrait
Copyright (c) Art by Rekkebo

THE BIGGER THE BETTER

Some people like working small, I like big sizes. Here are two of my large portrait studies with quite different expressions (acrylic and charcoal on paper, 120x80cm) – ideas are many, time is limited. Hoping for Santa Claus to bring a few extra hours every day and an extra Sunday Funday!

JO STØRRE, JO BEDRE

Jeg syns det er ekstra gøy å jobbe stort! Her er to av høstens mange portrettstudier med ganske så forskjellige uttrykk, syns jeg (akryl og kull på papir, 120x80cm) – ideer er det nok av! Jeg ønsker meg flere timer i døgnet og en ekstra søndag hver uke!

the bigger the better
Copyright (c) Art by Rekkebo

Next exhibition: 14-15. December, Nydalen School of Art, Oslo

Neste utstilling: 14.-15. desember, Nydalen Kunstskole i Oslo