Portraits and Identity

One of the most difficult things I know is drawing self-portraits, and even worse is painting self-portraits. But this autumn, I had to bite the sour apple and try both. It is not easy to make a portrait look like the model for someone who is reasonably far from hyperrealism. My strength is probably within the world of abstraction; I guess I’m a bit like:

“I don’t paint what I see, I paint how it looks like in a dream …”


Noe av det aller vanskeligste jeg vet, er å tegne selvportrett og enda verre er det å male selvportrett. Men i høst har jeg måttet bite i det sure eplet og prøve meg på begge deler. Det er ikke helt enkelt å få et portrett til å ligne på modellen for en som ligger rimelig langt unna hyperrealismen. Min styrke ligger nok snarere innenfor abstraksjonenes verden; jeg er nok litt sånn: 

“Jeg maler ikke det jeg ser, men slik det ser ut i drømme…”

Copyright (c) Art by Rekkebo


An important part of the process of moving forward in my artistic development, is to find my personal style. What do I want to tell and how do I want to express that with painting brushes? What does my language, my dialcet, my vocabulary look like on the canvas?

Shape, color, surfaces, light, shadow, directions. There is a lot to keep track of for a quirky art student. There are many choices to make. And if you choose one, you often rule out another. One day I was focusing on winding hair… and had a lot of fun!


En viktig del i prosessen for å komme videre i min kunstneriske utvikling er å finne min personlige stil. Hva vil jeg fortelle og hvordan vil jeg uttrykke det med pensel? Hvordan er min maleriske dialekt, mitt språk, mitt vokabular? Hvordan ser det ut på lerretet?

Form, farge, flater, lys, skygge, retninger. Det er mye å holde styr på for en skarve kunststudent. Det er mange valg man må ta. Og velger du det ene, velger du ofte bort det andre, fordi bildet må jo henge sammen. En dag hadde jeg fokus på svingete hår… Det var gøy!

Copyright (c) Art by Rekkebo


If one is to consider self-portraiture as a form of self recognition – and the mirror as a metaphor to be seen, understood and confirmed – then I think we can quickly conclude that I am reasonably confident in who I am, and that I don’t worry about what others think of me. I’m probably more concerned with painting other faces than my own.


Dersom man skal betrakte selvportrett som erkjennelsesform – og speilet som en metafor for å bli sett, forstått og bekreftet – så tror jeg vi kjapt kan konkludere med at jeg er rimelig trygg på hvem jeg er og at jeg gir litt beng i hva andre tenker og tror. Jeg er nok mer opptatt av å male andre fjes enn mitt eget. 

Study for self portrait
Copyright (c) Art by Rekkebo


When you face resistance, you are on the threshold of a new level, it is said. And maybe the resistance you felt turned out to be just a slow door you hadn’t quite opened yet … But hey, everything doesn’t suit everyone.

“You can’t paint something that’s not you,” the teacher said early in the semester

The phrase has rumbled around in my brain since then. I’ve already been focusing on portraits for a year, the stranger portraits the better. To consider yourself in the mirror is certainly a good angle to study a face you know pretty well, and hopefully learn something more, so I try as best I can.


Når du møter motstand, står du på terskelen til et nytt nivå, sies det. Og kanskje viser det seg at motstanden du kjente på, bare viste seg å bare være en treg dør du ikke helt hadde åpnet ennå… Men hallo, alt passer ikke for alle. 

“Du kan ikke male noe du ikke er”, sa læreren tidlig i semesteret 

Den setningen har rumlet rundt i meg mange ganger siden. Jeg har allerede hatt fokus på portretter et års tid, jo rarere tryner jo bedre. Å betrakte seg selv i speilet er jo absolutt en fin innfallsvinkel til å studere et ansikt man kjenner ganske godt og forhåpentligvis lære noe mer, så da gir jeg jernet og prøver så godt jeg kan. Og etterhvert løsner det litt.

Copyright (c) Art by Rekkebo


There are many ways to create paintings. What do other artists do? One of my favorite things is trying out different expressions. I love playing with colors and I am constantly trying to get inspired by other artists. Sometimes I use books, other times I go online. After seeing a selection of pictures, I let the impressions sink – often over a meal, a cup of coffee, a nice conversation or a session with the vacuum cleaner if the cat is outdoors. If it’s still difficult to get started, it’s a good idea to take a walk to unleash the creativity. And there are hundreds of ways to paint a picture, because there is not just one truth. So keep going!


Det er mange måter å lage flotte bilder på. Hva gjør andre kunstnere? Noe av det jeg liker best er å prøve meg fram med forskjellige uttrykk. Jeg er glad i å leke med farger og jeg prøver stadig å la meg inspirere av andre kunstnere. Noen ganger blar jeg i bøker, andre ganger går jeg online. Etter å ha sett et utvalg bilder lar jeg inntrykkene synke – gjerne over et måltid, en kopp kaffe, en hyggelig samtale eller en økt med støvsugeren hvis katten er utendørs. Er det fortsatt vanskelig å komme i gang, er det fint å gå en liten tur ut for å løsne på kreativiteten. Og det er hundrevis av måter å male et bilde på, for det finnes ikke bare en sannhet. Så kjør på!


For many artists and art teachers it is logical to first learn to draw the object as it appears in reality, and then slowly but surely, abstract more and more, until it may not look like the real motif at all. I wonder if I was born a little abstract, because abstraction is where I feel most at home in the arts! In the sphere of abstraction I see freedom and possibilities for exciting subjective interpretations. It’s a thrill listening to people’s associations, putting totally different perspectives into my paintings. That’s what art is for, to set good thought processes in motion, and adding a little magic to everyday life.

The works you see here are made during the autumn. The size is approximately 75×55 cm and they are made with acrylic paint and charcoal on paper. Maybe some of them will be shown at the next exhibition December 14-15 at the Nydalen Art School in Oslo.


For mange kunstnere og lærere er det logisk at man først lærer å tegne objektet slik det ser ut i virkeligheten, for deretter sakte, men sikkert å abstrahere mer og mer. Helt til det kanskje ikke ligner i det hele tatt. Jeg tror nesten jeg er født litt abstrakt. Det er der jeg kjenner meg mest hjemme i kunsten! I det abstraherte finnes frihet og muligheter for subjektive tolkninger. Det er fint å tenke på at folk assosierer ulike perspektiver og egne historier inn i bildene mine. Det er det kunst er til for; å sette i gang gode tankeprosesser og å tilføre litt magi i hverdagen!

Arbeidene du ser her er laget nå i høst. De måler ca 75×55 cm og er laget med akrylfarge og kull på kraftpapir. Kanskje blir noen av dem med på neste utstilling 14.-15.desember ved Nydalen Kunstskole, i Oslo.

Copyright (c) Art by Rekkebo

Back to art school

As some of you might know, I’m back at art school again. Hurray! After 6 years of working mostly alone in my studio opportunity knocked and I found what I’ve been dreaming of; a third school year with my favorite teacher Henriette Emilie Finne. Lucky me have been looking forward to this chance since January. Woohoo! Our class is super. Time flies and we are already halfway through the first semester.


Som noen av dere vet, er jeg tilbake på kunstskolen igjen. Hurra! Etter 6 års jobbing alene i atelieret kom muligheten jeg har ventet på; et tredje påbyggingsår med min favorittlærer Henriette Emilie Finne. Jeg har gledet meg siden januar. Klassen er super. Tiden flyr og vi er allerede halvveis i første semester.

Copyright (c) Art by Rekkebo


Every day I simply love putting on my favourite artist smock and get started on today’s work. Well, I do’nt paint all the time – I also sketch, draw, or stretch canvas. I also spend time contemplating living and painting. I never run out work. Good thing I have such an enthusiastic assistant.


Det er alltid fint å ta på seg malerhabitten og gå i gang med dagens maleøkt, syns jeg. Jeg maler jo ikke hele tiden da – det hender jo jeg tegner, lager skisser, eller spenner opp lerret. Tidvis sitter jeg også å reflekterer litt over livet og kunsten. Det er nok å ta fatt i. Det er godt å ha en assistent.

Mr Art Cat
Copyright (c) Art by Rekkebo


Going back to art school is both nice and a little scary. Especially when you have to work for a long and intense periode with the somewhat difficult task: portraits. Here are a few glimpses of my initial work.


Å gå på kunstskole er fint og litt skummelt. Særlig når man skal jobbe lenge og intenst med noe av det man syns er aller, aller vanskeligst, men også gøyest: Portretter. Her er glimt fra noen uker tilbake i tid

Copyright (c) Art by Rekkebo


This fall we are focusing on portraiture and identity; which means you have to study yourself in the mirror in order to learn about light, shadow and form – and I assure you, that’s hard when the “model” is constantly moving from side to side, holding her head in different positions every 20 seconds. Well, here is one of my self portrait studies (acrylic and charcoal on paper 54x67cm)


Denne høsten har vi fokus på portrett og identitet; hvilket betyr at man må studere seg selv i speilet for å lære litt mer om lys og form – og det er jo ikke helt enkelt når “modellen” flytter på seg stadig vekk. Her er en av mine selvportrettstudier (akryl og kull på papir 54x67cm)

study for self portrait
Copyright (c) Art by Rekkebo


Some people like working small, I like big sizes. Here are two of my large portrait studies with quite different expressions (acrylic and charcoal on paper, 120x80cm) – ideas are many, time is limited. Hoping for Santa Claus to bring a few extra hours every day and an extra Sunday Funday!


Jeg syns det er ekstra gøy å jobbe stort! Her er to av høstens mange portrettstudier med ganske så forskjellige uttrykk, syns jeg (akryl og kull på papir, 120x80cm) – ideer er det nok av! Jeg ønsker meg flere timer i døgnet og en ekstra søndag hver uke!

the bigger the better
Copyright (c) Art by Rekkebo

Next exhibition: 14-15. December, Nydalen School of Art, Oslo

Neste utstilling: 14.-15. desember, Nydalen Kunstskole i Oslo

Young Art Cat in the making

I am thrilled to announce young Mr M – my brand new art cat in the making. He seems to be picking it up real fast, and I have high hopes he will bring some nice contributions into my studio. Today we are working on some portraits. Guess one of them will find a new home pretty soon!

art cat Mr M in the making

Copyright (c) Art by Rekkebo

Debut in blue His first day in the studio ended with blue toes, so I had to clean his feet with water after a big jump on to the table where I was mixing colours. Yes, acrylic colours are water soluble.

Tasty brushes
For the time being young Mr Art Cat preferes chewing on the paint brushes, looking at the colours and trying to catch the brushes while I’m working on the cavases.

Sharing a snack, taking a walk
After working for some time we normally share a snack. And if the weather is fine we take a walk in the nearby woods.

Old Mr G left us – young Mr M is taking over
Some of you will remember that my first art cat and brilliant coach Mr G sadly left this world due to illness, and left me in deep grief a few years back. They say deep sorrow comes from deep love. Mr G and I spent nearly 10 years together and I loved every single minute. Mr G seemed to love hanging out with me while working on my pieces and I am very greatful for all his mysterious contributions. I look forward to have young Mr M by my side from now on.

Here we are working on some portraits. Guess one of them portraits will hang on someone’s wall pretty soon. Check out my HOMEPAGE for more pics http://www.rekkebo.com/

Jeg er glad for å presentere unge Herr M – husets splitter nye kunstkatt. Han ser ut til å plukke det opp kjapt og jeg har store forhåpninger til at hans bidrag inn i min kunstnertilværelse.

Blå debut
Hans første dag i atelieret endte med blå tær, slik at jeg måtte vaske potene rene med lunkent vann, etter et kjempehopp opp på bordet hvor jeg var i ferd med å blande farger. Ja, akrylfarger er heldigvis vannløselige, så det gikk helt fint.

Tygger på penslene
For tiden er han mest interessert i å tygge på penslene, men han ser også på fargene og så prøver han selvsagt å fange penslene mens jeg jobber på de liggende lerretene. Når lerretene står på staffeliet sitter Unge Pus og stirrer med sitt uutgrunnelige blikk.

Dele en matbit, tar en tur
Etter en jobbeøkt tar vi oss en liten matbit. Og er det fint vær går vi en tur i skogen i nærheten.

Old Mr G forlatt oss – ung Mr M tar over
Noen av dere husker nok at min første kunstkatt og utmerkede coach Herr G dessverre forlot denne verden på grunn av sykdom. Det sies at dyp sorg kommer fra dyp kjærlighet. Herr G og jeg tilbrakte nesten 10 år sammen og jeg elsket hvert minutt. Herr G trivdes i atelieret, særlig vinters tid, og jeg er evig takknemlig for alle hans mystiske bidrag. Nå ser jeg frem til å ha unge Herr M ved min side i mange år fremover.

Her jobber vi med noen portretter.  Ett av portrettene kommer nok til å henge på noens vegg ganske snart. Sjekk gjerne ut HJEMMESIDEN min for flere bilder http://www.rekkebo.com/

Capturing the soul

As a social anthropologist I’m interested in people from different cultures and what happens in meetings between people; the interesting thing is who we are when intaracting with others. Art intervenes in human life through portrayals that give insight into the hidden realms. In this way art resembles psychology and anthropology: It’s all about understanding human nature, or capturing the soul.

Alayshaa (c) artbyrekkebo 2016

Copyright (c) Art by Rekkebo

“You use a mirror to see your face; you use works of art to see your soul.”
George Bernard Shaw

I paint portraits because I like people. Humans are both alike and different. But most of all I think it’s about the relationship you have with others. Often people perceive the same person in different ways, and it boils down to like or dislike.

The deeper beneath the surface you get, the more likely you find that you like a person. Many of us have experienced that someone we initially thought we did not like, proved to be both pleasant and interesting. I hereby challenged you to dig a little deeper into the matter next time you think you dislike someone!

When I paint portraits, I like to portray someone I know, but rarely ask them to model for me while painting. My method is more intuitive and expressive, and I paint people as I think them. In this way, my working process is quite similar to how the author creates a character.

Barbie (c) artbyrekkebo 2016

Copyright (c) Art by Rekkebo

Then comes the most exciting part; how the images are perceived by others. I could write books on these associations and the stories are a great source of further inspiration!

Art does not reproduce what we see; rather, it makes us see.
Paul Klee

Feel free to check out my homepage for more works


Som sosialantropolog er jeg interessert i mennesker fra ulike kulturer og hva som skjer i møter mellom mennesker; det interessante er hvem vi blir sammen med andre. Kunst griper inn i menneskets liv gjennom skildringer som gir innblikk i skjulte sfærer. På denne måten ligner kunst på psykologi og sosialantropologi: Alle fagfeltene handler om å forstå menneskets vesen, eller å fange menneskets sjel.

“Du bruker speilet for å se ansiktet ditt; du bruker kunstverk for å se sjelen din.”
George Bernard Shaw

Jeg maler portretter fordi jeg liker folk. Mennesker er både like og forskjellige utenpå og inni. Men mest av alt tror jeg det handler om hvilke relasjon du har til andre. Det er mange eksempler på at folk oppfatter en og samme person som veldig forskjellig, det koker ofte ned til å like eller ikke like.

Indie (c) artbyrekkebo 2016

Copyright (c) Art by Rekkebo

Det beste er jo at jo dypere under overflaten du kommer, jo mer sannsynlig er det at du oppdager at du liker vedkommende. De fleste av oss har vel opplevd at noen vi i utgangspunktet trodde vi ikke likte, viste seg å være både hyggelige og interessante. Så herved utfordres du til å gå litt dypere inn i materien neste gang du misliker noen!

Når jeg jobber med portretter liker jeg å ta utgangspunkt i folk jeg kjenner, men uten at de sitter modell for meg mens jeg maler. Min metode er mer intuitiv og ekspressiv, jeg maler folk slik jeg fornemmer dem, ikke nødvendigvis slik de ser ut. På denne måten ligner metoden mer på forfatterens som skaper en karakter.

Det mest spennende for meg, er ikke hva jeg selv tenker og ønsker å formidle, men hvordan bildene oppfattes av andre. Jeg kunne skrevet bøker på bakgrunn av andres assosiasjoner. Historiene er en stor kilde til videre inspirasjon!

“Kunsten reproduserer ikke det vi ser; kunsten gir oss mulighet til å se.”
Paul Klee

Ta gjerne en titt på hjemmesiden min for flere bilder

Expressive portraits of people I know

Recently I was telling you about my parallel art processes and that I prefer to work on several themes in order to try out different ideas and new techniques. Artist have different working styles, some go really deep and create more or less the same picture over and over again.

4 crazy portaits

Copyright (c) Art by Rekkebo

My art project is based on a playful and exploratory process, and my quest for personal artistic expression demands hard work and reflections for the choices to be made in order to bring my work where I want.

Instead of working on one piece from start to finish, I rather explore several possibilities at the same time but in different projects; figurative or non figurative, abstract or more naturalistic – there are so many roads to go, paths to walk. I am still young as an artist!

It takes a long time to become young. (Pablo Picasso)

Today’s topic is portraits.

According to Wikipedia “a portrait is a painting, photograph, sculpture, or other artistic representation of a person, in which the face and its expression is predominant. The intent is to display the likeness, personality, and even the mood of the person. For this reason, in photography a portrait is generally not a snapshot, but a composed image of a person in a still position. A portrait often shows a person looking directly at the painter or photographer, in order to most successfully engage the subject with the viewer.”

Who sees the human face correctly: the photographer, the mirror, or the painter? (Pablo Picasso)

I started working on my portrait series because I like people. And I never stop fascinating about how different we look. As a photographer I am trained to work close to people hoping to capture, if not one’s soul, so at least some kind of personality expressed through the motives facial expressions.

Male model (c) artbyrekkebo

Copyright (c) Art by Rekkebo

When portraying people with my camera I prefer a kind of quiet, observing and natural look style, often photographing in black and white, often spending hours with my models.

When painting portraits I work in a completely different way; with bold colours and some wild, expressive strokes. I seldom use models, but I do try to paint close up portraits, retrieving memories from my heart, hoping my paintings will reflect something of interest through the eyes of the beholder.

Who knows who I’m painting tomorrow…

Hot Lips (c) artbyrekkebo

Copyright (c) Art by Rekkebo

See more pics at my homepage


Nylig skrev jeg litt om mine kunstneriske prosesser og at jeg foretrekker å jobbe med flere temaer parallelt for å prøve ut ulike ideer og teknikker. Kunstnere har ulike arbeidsmåter, enkelte går veldig i dybden og lager mer eller mindre det samme bildet om igjen og om igjen.

Mitt kunstprosjekt er basert på en lekende og utforskende prosess og min søken etter personlig kunstnerisk uttrykk krever hardt arbeid, modningstid og refleksjoner over hvilke valg som må tas for å bringe arbeidet dit jeg vil.

I stedet for å male et bilde fra start til slutt, utforsker jeg flere muligheter samtidig gjennom ulike prosjekter; figurativt eller nonfigurativt, abstrakt eller naturalistisk – det er mange veier å gå, mange stier å utforske. Som billedkunstner er jeg fortsatt ung!

Det tar lang tid å bli ung. (Pablo Picasso)

Dagens tema er portretter.

I følge Wikipedia er portrett f.eks maleri, foto, skulptur eller annen kunstnerisk representasjon av en person hvor ansiktsuttrykket er hovedfokus og hensikten er å vise likhet, personlighet og stemning. Derfor er et godt portrett vanligvis ikke et øyeblikksbilde, men et velregissert bilde av en person i en bestemt setting. Portrettet viser ofte en person som ser direkte på maler eller fotograf, i de beste portrettene engasjeres også betrakteren via blikkontakt med modellen.

Hvem ser menneskets ansikt riktig: fotografen, speilet, eller maleren? (Pablo Picasso)

Back to the 80s (c) artbyrekkebo

Copyright (c) Art by Rekkebo

Jeg begynte på denne portrettserien fordi jeg liker mennesker. Jeg slutter aldri å fascineres over hvor forskjellige vi ser ut. Som fotograf er jeg vant til å jobbe tett på folk i håp om å fange, om ikke akkurat sjelen, så i det minste litt personlighet via lys og ansiktsuttrykk .

Når jeg fotograferer forsøker jeg gjerne å få fram en naturlig stemning. For å få til dette tilbringer jeg tid sammen med modellene og ofte fotograferer jeg i svart og hvitt.

Når jeg maler jobber jeg på en helt annen måte; jeg bruker dristige farger og kraftige strøk. Jeg bruker vanligvis ikke modell, men jeg forsøker å male tett innpå livet portretter ved å hente fram minner av folk jeg kjenner i håp om at maleriene vekker interesse og gjenkjennelse hos de som ser dem.

Hvem vet, kanskje er det deg jeg maler neste gang…

Putting on my face (c) artbtrekkebo

Copyright (c) Art by Rekkebo

Se flere bilder på hjemmesiden min